Skepsis til klimarapportering

En tredjedel av verdens største banker har ikke forpliktet seg til rammeverket Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), viser en rapport fra BCS Consulting.

TCFD ble opprettet i 2015 med støtte fra blant andre Englands sentralbanksjef, Mark Carney, og mediemogulen Michael Bloomberg. Initiativet oppfordrer selskaper til å kalkulere egen risiko knyttet til klimaendringer og dele det med investorer.

Klimarisikorapporten som ble lagt frem av Skancke-utvalget i fjor, baserer seg mye på fremgangsmetodene lagt frem i TCFD.

Dårligere oppslutning

Antallet selskaper og banker som har sluttet opp om TCFD har gått saktere de siste årene, skriver rapportforfatterne. Bare ni aktører har sluttet opp om initiativet i år – mot 29 i fjor og 38 i 2017. 28 av verdens største banker er ikke involvert i prosjektet.

Til sammen har 76 banker sluttet opp om rammeverket. De utgjør til sammen 40 prosent av den globale bankformuen. Men bare 39 av disse har rapport om klimarisiko i tråd med anbefalingene fra TCFD.

Det er først og fremst banker i Kina som henger etter. Men også noen store banker i Europa og USA har droppet å slutte opp om initiativet – blant annet italienske UniCredit, Tysklands Commerzbank og San Francisco-baserte Wells Fargo, viser rapporten.

Ifølge Financial Times som har omtalt rapporten, har både Commerzbank og UniCredit uttalt at de har planer om å slutte opp om TCFD, mens Wells Fargo sa de «jobber med å finne løsninger» og «erkjenner de voksende bekymringene knyttet til klimaendringer».

Alle selskaper har mulighet til å slutte seg til TCFD-rammeverket, men banker har en nøkkelposisjon ettersom de tilrettelegger for kapitalbevilgninger og har muligheten til å støtte klimarobuste økonomier.

Rapporten gjentar behovet for større oppslutning om TCFD-rammeverket.

Svensk klimarapportering

I går annonserte den svenske avisen Dagens Industri at de skal presentere utslippstall for selskap på børssidene sine.

Her til lands har finansaktører utvist skepsis til denne type rapportering. Finansavisen meldte for et par uker siden om askjestrateg i Sparebank 1 Markets, Peter Hermanrud, som fryktet at ESG-rapportering (rapportering om samfunnsansvar og selskapsstyring) blir markedsføring fremfor finansiell rapportering.

Han frykter at det blir for mye rapportering uten at man egentlig blir særlig mye smartere. Den reelle effekten er at selskapene kan ha bærekraftsrapportering å vise til i en tid hvor flere og flere stiller høyere krav til klimaansvar.

Holder næringslivet ansvarlig

– For å være helt ærlig kan det bli ganske kjedelig å lese side opp og side ned om ESG, sier Hermanrud til avisa og peker på en tendens til «information overload».

ESG står imidlertid mye sterkere internasjonal enn det gjør her til lands. En YouGov-undersøkelse Dagens Perspektiv tidligere har omtalt, viser at nordmenn er blant de største klimaskeptikerne i verden.

Dagens Industri forsvarer sitt valg om å holde selskapene ansvarlig for klimarapportering med at dette er virkeligheten alle må forholde seg til. «Dagens Industri har et ansvar når det gjelder å vise hva som faktisk kreves av næringslivet,» skriver kommentator Jenny Stiernstedt i avisen.

Økende klimakostnader

Men både i verden og i Norge øker klimakostnadene. Siden 2008 har klima- og værrelaterte skader kostet Norge over 30 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Finans Norge som kom forrige uke.