Siv Jensen skroter Finanstilsynets forslag til innstramming i boliglån

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Finansdepartementet fastsatte fredag en ny boliglånsforskrift som trer i kraft ved nyttår og varer ut 2020.

Finanstilsynet foreslo innstramminger

Finanstilsynet foreslo i september at maksgrensen for totale låneopptak bør settes ned fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten, og at bankenes mulighet til å gjøre unntak fra kravene i forskriftene blir satt ned fra 10 til 5 prosent. Dette er kjent som fleksibilitetskvoten.

Samtidig ble forskriften sendt ut på høring. I høringsrunden advarte de fleste bransjeaktørene mot innstrammingene, blant dem Norges Bank og de to store meglerorganisasjonene.

– Høringen har vist at det er bred enighet om at forskriften bør videreføres. Når varigheten nå settes til ett år, kan vi gjennomføre en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år, sier finansministeren.

Boliglånsforskriften stiller krav til lånets belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.

– En uendret fleksibilitetskvote gjør at bankene fortsatt kan utøve godt bankhåndverk, for eksempel når de behandler lånesøknader fra førstegangskjøpere med god betjeningsevne uten tilstrekkelig egenkapital, sier Jensen.

BSU blir viktigere

I den nye boliglånsforskriften åpner samtidig departementet for at bankene kan ta hensyn til det innestående beløpet på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt, altså gjeldsgraden. BSU-midler kan allerede tas med ved beregning av belåningsgrad. Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig, ifølge Finansdepartementet.

Jensen sier til Dagens Næringsliv at dette i praksis betyr at bankene kan trekke fra kundens BSU-midler fra kundens samlede gjeld når de beregner kundens gjeldsgrad.

– Det innebærer at førstegangskjøpere som har oppsparte midler på BSU-konto ikke tvinges til å realisere BSU-kontoen for å oppfylle gjeldsgradskravet, sier Jensen.

Fornøyde bransjeaktører

Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund er fornøyd med den nye forskriften.

– Dette er meget bra! Boliglånsforskriften videreføres midlertidig med en regional profil, uten nye innstramminger. Dette er helt i tråd med vårt forslag, og er et svært viktig bidrag til stabilitet i ulike boligmarkeder landet rundt. Det virker fornuftig i nåværende situasjon at forskriften skal evalueres på nytt etter ett år, sier han i en pressemelding, og fortsetter:

– Hadde Finanstilsynets forslag gått gjennom vil det skapt ubalanser og nye problemet i boligmarkedet. Nå ser det lyst ut for både kjøpere og selgere.

Finans Norge er også fornøyd med at Jensen ikke lyttet til Finanstilsynet.

– Det er viktig at departementet understreker at forskriften er et særlig inngripende tiltak gjennom å fastsette virketid til kun ett år, i motsetning til tilsynets ønske om permanent virkning, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge i en pressemelding.