Samarbeid blir viktig for Norges tre AI-klynger

Den nye AI-klyngen springer ut av Smart Innovation Norway og miljøet rundt IFE i Halden-regionen. eSmart Systems og Statsbygg er blant de mest kjente nye medlemmene.

Det er ikke første gang Norge får en AI-klynge. Fra før finnes Norwegian open AI-lab i Trondheim, hvor NTNU og Telenor er blant de største aktørene, og en rekke universiteter og Simula Research Laboratory AS gikk sammen om NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) i 2018.

Thor Mosaker i Smart Innovation Norway tror ikke det begynner å bli folksomt i AI-klyngene.

– Vi er egentlig overveldet over responsen, sier han og viser til at klyngen allerede har over 40 påmeldte virksomheter.

Lanseringen kommer akkurat i tide til å søke Innovasjon Norge om klyngemidler. Søknadsfristen er 6. september.

Det offentlige klyngeprogrammet bidrar med midler til såkalte fasilitatororganisasjoner - slik som Smart Innovation Norway, men de bidrar maksimalt med bare 50 prosent av kostnadene.

Årlig brukes det rundt 150-170 millioner kroner på programmet. Innovasjon Norge prioriterer midlene etter en rekke kriterier, blant annet den antatte nytten for bedriftene.

Det er anslått at investeringen betaler seg i form av økt verdiskaping i løpet av 3 år.

Mosaker er klar på at de kommer til å starte opp uavhengig av om de får offentlige midler.

– Dette er liv laga allerede, sier han.

Krever samarbeid

IKT Norge-sjef Heidi Austlid er som alltid veldig entusiastisk når det handler om nye tiltak innen IT og data.

– Enda et AI-miljø er kjempepositivt. Det er den eneste måten vi som nasjon kan kapitalisere på den AI-teknologien som eksisterer og forsøke å ta det videre, sier hun.

Samtidig er hun klar på at når det nå blir tre miljøer som på papiret skal drive med det samme, blir det svært viktig å samarbeide på tvers.

– Det ligger en utfordring i om vi klarere å lage gode samarbeid mellom de nye og de allerede eksisterende organiseringene. Vi er et ekstremt lite land i en ekstremt stor verden, sier hun.

Slik hun ser det er fortsatt utfordringen for det norske AI-miljøet å finne seg en nisje hvor man kan sette inn støtet - slik at man ikke blir fullstendig overkjørt av Kina og USA som er de to store gigantene på området.

Cybersikkerhet

Trenger vi et tredje miljø på dette området?

– Vi er veldig åpne for å samarbeide med de andre. Vi er et såpass lite land at det blir viktig, sier Mosaker.

Han mener det er klare avgrensinger mellom grupperingene.

Mens noen satser innen telecom og andre i en teoretisk retning, skal den nye klyngen være tydeligere på av kunnskapen skal anvendes.

– IFE har egentlig holdt på med anvendt AI siden 80-tallet, sier han.

Han forteller at en voksende side innen anvendt AI vil være cybersikkerhet.

– Alt som er «smart» kan hackes. Da trenger man ekspertise på personvern og mennesker i en organisasjon som kan takle det, sier Mosaker.