Andrei Dzemidzenka | Dreamstime.com
– Særdeles lite vellykket
– Helsedepartementet har gjort et forsøkt på å rasjonalisere og effektivisere sine egne anskaffelser av administrative tjenester. Det forsøket var særdeles lite vellykket. De sparer ikke noe penger på det, fastslår riksrevisor Per Kristian Foss.
Konsernmodell
Forsøket på å effektivisere helseforvaltningen har vært særdeles lite vellykket, mener riksrevisor Per Kristian Foo (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
I 2016 innførte Helse og omsorgs departementet (HOD) en såkalt konsernmodell for 10 statlige helseetater. Norsk Helsenett fikk jobben med blant annet å koordinere og besørge anskaffelser for alle etatene.
Etatene det gjelder er: Bioteknologirådet, Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk og Direktoratet for strålevern.
Ved å omorganisere sine anskaffelsesrutiner skulle HOD få til bedre, billigere og mer effektive anskaffelsesrutiner i helsesektoren.
Det har de ikke klart, mener Riksrevisjonen.
«Selv om anskaffelsesområdet for administrative tjenester på helseområdet er omorganisert, har det ikke ført til mer effektiv ressursbruk», skriver revisjonen.
Tvert i imot, kunne de like gjerne lagt til:
«Kostnadene til gjennomføring av anskaffelser har blitt vesentlig høyere enn de var før omorganiseringen».
Mens den totale kostnaden for anskaffelser i de 10 helseetatene lå på rundt 9,7 millioner kroner i 2016, har kostnadene økt med 13,7 millioner – til 23,4 millioner i 2018.
Da riksrevisor Per Kristian Foss la fram Riksrevisjonens årlige revisjon av den statlige forvaltningen sist uke, sa han dette om Helsedepartementets forsøk på å effektivisere anskaffelsesrutinene sine:
– Det var presentert som kostnadsbesparende og jeg tipper at de har fått smil fra Finansdepartementet når de har presentert et opplegg for å spare ressurser. Men det har de altså ikke lykkes med. Forsøket var særdeles lite vellykket. De sparer ikke noe penger på det, er dommen fra riksrevisor Per Kristian Foss.
Norsk Helsenett
La oss gå tilbake noen få år. Basert på regjeringens ønske om å legge til rette for mest mulig effektiv ressursbruk i statsforvaltningen satte Helse- og omsorgsdepartementet i gang en omorganisering som medførte at alle de 10 virksomhetene underlagt departementet skulle benytte anskaffelsestjenester fra et nyopprettet tjenestesenter i Norsk Helsenett SF. Tjenestesenteret skulle i tillegg levere IKT- og arkivtjenester.
Tjenestesenteret har vært i drift i over to år, og Riksrevisjonen konstaterer at effektiviseringsgevinstene som lå til grunn for omorganiseringen, ikke har blitt realisert. Kostnadene ved å gjennomføre anskaffelser har blitt vesentlig høyere enn de var før omorganiseringen, og det er sannsynlig at de vil øke ytterligere i 2019.
«Revisjonen mener derfor at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har fulgt opp omorganiseringen i tilstrekkelig grad», heter det i rapporten fra Riksrevisjonen.
Forsøket var særdeles lite vellykket. De sparer ikke noe penger på det
Kjøper inn for 2 milliarder i året
Anskaffelser er en vesentlig del av helsevirksomhetenes administrative tjenester. I 2017 foretok de 10 virksomhetene innkjøp for over 2 milliarder kroner.
Så at det kan være penger å spare på smartere innkjøpsrutiner, er sannsynlig.
Norsk Helsenett (NHN) skred til verket med høy sigarføring, og hevdet at omorganiseringen av anskaffelsesområdet kunne gi mellom 493 til 1009 millioner kroner i gevinster i løpet av tiårsperioden 2016–2025. Dette intervallet ble senere justert ned til mellom 457 og 883 millioner kroner fordi ansvaret for vaksineanskaffelser ble ført tilbake til Folkehelseinstituttet – men like vel:
NHN skulle spare rundt 1 milliard i året på å ta seg av innkjøp og IKT for de andre etatene. Gevinstene skulle realiseres i form av reduserte kostnader, redusert kostnadsvekst og økt kvalitet. Blant annet skulle gevinstene komme gjennom de nye avtalene NHN skulle gjøre med eksterne leverandører.
Overrapporterer gevisntpotensialet
Et eksempel: Norsk Helsenett mener å ha spart etatene for 112 millioner gjennom fire avtaler.
Disse avtalene har Riksrevisjonen sett nærmere på. Men gevinstene avtalene gir, kan ikke krediteres Norsk Helsenett, mener revisjonen:
- 86,6 millioner kroner av gevinstene er knyttet til tre avtaler inngått av Sykehusinnkjøp HF.
- 25,7 millioner kroner i potensielle gevinster er knyttet til en vikaravtale inngått av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).
«Når beregningen kun gjøres for gevinster av anskaffelser gjennomført av NHN over kontraktsperioden, reduseres potensielle gevinster til ca. 14 millioner kroner», skriver Riksrevisjonen.
I tillegg opplyser flere av virksomhetene at de i liten grad har tatt fellesavtalene i bruk fordi de har blitt med på fellesavtaler «for sikkerhets skyld». Det følger nemlig av anskaffelsesregelverket at en virksomhet ikke kan bruke en fellesavtale dersom virksomhetene ikke var identifisert i kunngjøringen.
«Norsk Helsenett overrapporterer gevinstpotensialet», mener Riksrevisjonen.
Dessuten har verken NHN eller virksomhetene har målt systematisk hvorvidt kvaliteten på de ulike avtalene er blitt bedre etter omorganiseringen. «Dette betyr at NHN ved utgangen av 2018 ikke kunne dokumentere hvorvidt avtalene som er inngått av tjenestesenteret i 2017 og 2018, har bedre kvalitet enn lignende avtaler inngått tidligere», heter det.
Enkelte virksomheter påpeker at kostnadene reduserer deres evne til å gjennomføre kjerneoppgaver
Anskaffelser er blitt dobbelt så dyrt
Det kanskje aller mest oppsiktsvekkende etter omorganiseringen er at ressursene som i dag brukes til administrative anskaffelser for statens 10 helseetater er høyere enn de var før 2016, da Norsk Helsenett tok over styringen.
Antall årsverk som brukes til anskaffelser har økt, og med det også de totale kostnadene.
Virksomhetene bruker i dag rundt 12 årsverk mindre til anskaffelser enn før omorganiseringen. Men Norsk Helsenett bruker 11 årsverk, samt 7 innleide konsulenter for å gjøre jobben. Og dette er faktisk mye mindre enn det behovet NHN selv har meldt inn – de vurderer at tjenestesenteret har behov for minimum 26 årsverk.
Etter at tjenestesenteret ble etablert, har de 10 helseetatene betalt Norsk Helsenett for anskaffelsestjenester.
Totalt betalte virksomhetene 21 millioner kroner i 2017 og 19,8 millioner kroner i 2018 til NHN for. Differansen mellom årene skyldes at Folkehelseinstituttet fikk redusert kostnadene med 1,2 millioner kroner som følge av at vaksineanskaffelser ble tilbakeført til instituttet.184
Det betyr at kostnadene for virksomhetene totalt sett har blitt nesten dobbelt så høye etter at tjenestesenteret ble innført, viser Riksrevisjonens gjennomgang.
Dette til tross for at tjenestesenteret i NHN har hatt færre ansatte enn planlagt (se figur).
Og enda dyrere skal det bli
Den nære framtiden ser heller ikke særlig lys ut for de statlige helseetatene når det gjelder rimeligere anskaffelser, skal vi tror Riksrevisjonen. Tvert om vil anskaffelsene bli enda dyrere i 2019. Ifølge Riksrevisjonen forventes det at virksomhetenes betaling til NHN i 2019 øker med over 60 prosent: «Det forventes en vesentlig økning i utbetaling til NHN for Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet i 2019 sammenlignet med 2018. Videre er det forventet en økning på om lag 33 prosent for Helfo og en økning på 20 prosent for Statens legemiddelverk».
En av intensjonene med å etablere tjenestesenteret er å øke virksomhetenes ressurser til å gjennomføre kjerneoppgavene sine.
Imidlertid opplyser ni av de ti virksomhetene at utgifter knyttet til anskaffelsesområdet har påvirket virksomhetens økonomi negativt etter at konsernmodellen ble innført.
«Enkelte virksomheter påpeker at kostnadene reduserer deres evne til å gjennomføre kjerneoppgaver», skriver Riksrevisjonen i sin rapport.
De fleste av de 10 helseetatene har nå tatt opp de økte kostnadene som de opplever etter innføringen av konsernmodellen med Helse- og omsorgsdepartementet.
