Rekordgevinst for norsk forskning i Europa

Norske aktører har konkurrert til seg 8,3 milliarder kroner fra EUs forskningsprogram.

Aldri før har Norge gjort det så bra i Horisont 2020, som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Gjennom EØS-avtalen kan norske bedrifter, offentlige virksomheter og akademiske institusjoner søke på lik linje med deltakere fra EU-land.

Ferske tall viser at det nå både er flere norske aktører som søker og at de lykkes bedre enn noen gang.

De seneste tallene fra EU viser at:

• Norsk returandel aldri har vært høyere og er nå på 2,22 prosent.

• Den norske returandelen på nye prosjekter siden forrige oppdatering (oktober 2018) er på hele 4,0 prosent.

• Hele 15,6 prosent av norske søknader har resultert i penger fra Horisont 2020. Det er 3,5 prosentpoeng høyere enn snittet for alle søknader.

• Næringslivet fortsetter å gjøre det godt og har nå høyere suksessandel enn universitetene, høgskolene og instituttene.

• Samlet i Horisont 2020 har norsk næringsliv konkurrert seg til 2,7 milliarder kroner. Nærmere 60 prosent av disse midlene kommer fra utlysninger i pilaren «samfunnsutfordringer».

I den siste utlysningsrunden har Norge gjort det spesielt bra innen områdene klima og miljø, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Fem slike forskningsprosjekter ledes av norske koordinatorer.

– At norske forskere vinner frem med sine klimaprosjekter i EU viser at de er i verdensklasse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Felles for flere av prosjektene er at de har som målsetning å tette kunnskapshull i klimaforskningen. Det er viktige bidrag for å løse globale klimaproblemer, mener statsråden.

– Skal vi nå bærekraftmålene er det viktig å bygge politiske beslutninger på forskningsbasert kunnskap, sier hun.

At norske aktører lykkes gleder også forskningssjef John-Arne Røttingen.

– Forskningsrådet har i mange år finansiert flere av aktørene gjennom våre nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer for å bygge opp kunnskap. Nå lykkes de internasjonalt og kan lede an i utviklingen av i løsninger for felles europeiske samfunnsutfordringer, sier han.