Regjeringen går mot eget utvalg - dropper varslingsombud

Regjeringen fremmet 5. april en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling.

I proposisjonen følger regjeringen opp de viktigste forslagene fra Varslingsutvalget, som leverte sin rapport i mars 2018.

Regjeringen vil blant annet konkretisere og lovfeste innholdet i de tre sentrale begrepene i varslingsregelverket, «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse». Begrepene har vært kritisert for å være vanskelige å forstå, og at ordlyden gir grunnlag for usikkerhet, både for varslere og virksomhetene.

Ut over dette vil regjeringen:

• Ta varsling inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse, for å understreke viktigheten av et ytringsklima som sørger for at en kan varsle uten fare for gjengjeldelse

• Droppe eget varslingsombud, og vil heller satse på Arbeidstilsynet.

• Droppe eget lavterskeltilbud, og vil heller bygge ut eksisterende nemnd, f.eks. Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda

• Innføre nye plikter for arbeidsgiver: undersøkelser innen «rimelig tid», sørge for forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidsgivers saksbehandling skal beskrives i varslingsrutinene

• Innføre et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse

Varslingsreglene har vært heftig diskutert, og høringsrunden i høst som fulgte utvalgets rapport, bød på høy temperatur.

Arbeidslivet var så godt som splittet på midten om de ulike forslagene til endringer i loven.

Særlig spørsmål om et varlingsombud, egen varslingsnemnd og erstatningsplikt for brudd på retningslinjer skapte uenighet.

• LEDERVERKTØY | Slik lager du gode varslingsrutiner

Skepsisen til et varslingsombud dreide seg i stor grad om at det kunne medføre vanskelige grenseoppganger mellom ombudet og Arbeidstilsynet, i tillegg til at det også kunne være overlapp av oppgaver mellom de to.

Regjeringen ønsker derfor å satse på Arbeidstilsynet, fremfor å opprette et nytt offentlig organ, skriver de i en pressemelding.

«Arbeidstilsynet har bygget opp en betydelig kompetanse innen varsling, og driver utstrakt veiledningsvirksomhet. Det er med andre ord allerede et sted hvor varslere og andre kan henvende seg for å få veiledning,» skriver regjeringen.

– Tilfreds

Arbeidsgiverforeningen Spekter skriver i en e-post at de er tilfreds med at det ikke blir innført varslingsombud eller varslingsnemnd. Dette er i tråd med deres høringsinnspill.

– Vi er imidlertid kritiske til å bruke Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda til å behandle forbudet mot gjengjeldelse overfor den som varsler. Slike saker krever gjerne en omfattende bevisgjennomgang og hører hjemme i domstolene, sier Utrednings- og analysedirektør for Arbeidsliv og Ledelse, Kristin Juliussen.

Dette forslaget skal sendes ut på ny høring i høst, og ifølge NTB tar regjeringen sikte på å finne en løsning som kan vedtas og settes i verk i 2020.

Juliussen presiserer at Spekter ikke har fått satt seg grundig inn i hele lovproposisjonen ennå. Umiddelbart savner hun likevel en presisering av «varsling» som begrep.

– Men det er positivt at begreper som «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse» presiseres. Det kan bidra til at det skapes større klarhet og forutsigbarhet rundt varslingsprosessene, sier Juliussen.

I lovforslaget står det også at varslingsreglene ikke skal gjelde i personalkonflikter, noe som er i tråd med dagens rettspraksis. Her kunne forslagene gjerne gått enda lenger, mener Spekter.

– For eksmpel burde det ha vært presisert at faglig uenighet ligger utenfor varslingsreglene, mener Juliussen.

Også arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne berømmer regjeringen for å droppe et eget ombud.

– Et ombud kan tvert imot eskalere konfliktene, istedenfor å dempe dem. Å løfte en varslingssak til et ombud kunne også føre til en ansvarsfraskrivelse fra de involverte i en konflikt, sier organisasjonens leder, Kari Sollien.

Hun mener at varslingssaker bør løses på et lavest mulig nivå – og helst på den enkelte arbeidsplass.

– Vi er opptatt av å styrke partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass, og vi de tillitsvalgte må få en langt viktigere rolle i sakene. Bedre opplæring av de tillitsvalgte, og arbeidet med en nasjonal veileder er viktig tiltak.

Sollien er samtidig enig i at det er bedre å styrke Arbeidstilsynet, dersom man ikke finner løsninger lokalt.

– Her kan man ta utgangspunkt i kompetanse som finnes fra før, fremfor å opprette en helt ny instans. Det er positivt at regjeringen vil satse på tilsynets veilederrolle. Dette er også en fornuftig bruk av det viktig at tilsynet rustes til å hjelpe der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å finne løsninger lokalt, sier hun.

Ingen varig løsning

Men et svakt varslervern løses verken av ombud, nemnder eller arbeidstilsyn, tror Sollien. Dårlig kultur og manglende tillit er ofte hovedproblemet, mener hun.

– Mulighetene som ligger i dialogen mellom ledelse og tillitsvalgte er nødt til å styrkes. Her er det mye som må gjøres, hos begge parter: Mer kunnskap, tillitsbyggende aktivitet, og mange steder en grunnleggende kulturendring.

Akademikerne har brukt mye tid på å sette søkelys på det de mener er en ukultur i sykehusene. Underøskelser de har gjort viser at unge leger ikke tør å melde fra om svakheter og feil i frykt for å miste jobben, og ansatte som er blitt truet med oppsigelse etter å ha varslet om uforsvarlige budsjettkutt.

– Dette er en kultur der brysomme stemmer knebles og ansatte ikke tør å si ifra om kritikkverdige forhold, sier Sollien.

– Ikke godt nok

I Unio er de av motsatt oppfatning, og varsler at de vil fortsette kampen for et uavhengig nasjonalt varslingsombud.

– Forslaget om at Arbeidstilsynet skal fortsette å veilede om regelverket er på ingen måte godt nok, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Organisasjonen hennes har utarbeidet en liste på 10 punkter om hvorfor et slikt ombud bør innføres. Der peker de blant annet på at Arbeidstilsynet skal avdekke kritikkverdige forhold, utøve kontroll, og veilede virksomheter slik at de kan etterleve lover og regler. 

– Tilsynsrollen vil derfor være i konflikt med å støtte enkeltpersoner i konkrete varslingssaker, mener Lied.

Hun er imidlertid godt fornøyd med at regjeringen vil innføre et lavterskeltilbud for varslere som er utsatt for gjengeldelse.

Ifølge deres egne undersøkelser velger halvparten av alle arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen å ikke varsle, blant annet av frykt for å bli utsatt for gjengjeldelse.

– Det er mange som opplever at reglene om gjengjeldelse og behandling av disse sakene i domstolene ikke fungerer godt nok i dag. Terskelen for å gå til søksmål mot arbeidsgiver er høy for de fleste ansatte. Et lavterskeltilbud vil gjøre det enklere å få en avklaring på om man som varsler har blitt utsatt for gjengjeldelse, mener Lied.

Varslingsutvalget ble ledet av direktør i Kartverket, Anne Cathrine Frøstrup. Medlemmene har kompetanse innen juss, varsling, presse/media og organisasjonspsykologi.

Partene i arbeidslivet var representert i utvalget ved medlemmer utpekt av LO, Unio, NHO og KS.

Hverken LO eller NHO ville kommentere saken fredag.