Proteksjonisme hjelper ingen

NHO frykter for den internasjonale handelen. Norge er en åpen økonomi, og er ifølge NHO avhengig av eksport og handel. Blant annet mener arbeidsgiverorganisasjonen at det er særdeles viktig for Norge å hegne om EØS-avtalen, som enkelte innen fagbevegelsen nå har begynt å motarbeide.  

Og samtidig som den norske fiffen begynte å fylle opp Oslo spektrum for årets NHO-konferanse, der temaet er «Vi og verden», fikk NHO drahjelp i sin bekymring fra selveste Verdensbanken.

Økende handelsspenninger og svakere produksjon er blant årsakene til at verdensøkonomien vil vokse saktere i år og neste år, mener Verdensbanken.

Også stigende rente i økonomier i vekst trekkes fram som en årsak til dårligere vekst enn tidligere antatt, heter det i en ny prognose Verdensbanken la fram tirsdag.

Den mer saktegående økonomiske utviklingen henger blant annet sammen med konsekvensene av handelskonflikten mellom USA og Kina, påpeker Verdensbanken i sine ferske prognoser ifølge NTB.

Proteksjonisme hjelper ingen

I Oslo Spektrum starter NHO-president Arvid Moss med å fortelle om italieneren som landet på Røst i Lofoten for 100 år siden og startet med klippfisk-eksport. Temaet handel, ble satt fra starten.

Det skal advares mot de som vil ut av EØS her hjemme og de som vil ut av EU eller internasjonale handelsavtaler «der ute».

– Proteksjonisme og populisme er reaksjoner, ikke løsninger, konstaterer NHO-presidenten, som legger til at også ledere i næringslivet har et ansvar for å fremme demokratiet og kjempe mot udemokratiske krefter.

Men vi kan ikke gi opp handelsavtalene våre, mener Moss.

– Den digitale verden blir stadig mer grenseløs. Norge må gripe de mulighetene som kommer. De som tror at proteksjonisme vil hjelpe oss, de tar feil.

1930-tallet om igjen?

– Handel bidrar til å øke vår produktivitet og vår velstand, gjentar NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Hans poeng er at Norge har valgt, eller kanskje blitt tvunget til, å ha en åpen økonomi. Dørum trekker linjene fra 1925, da hans egen morfar sammen med en gjeng andre nordmenn fraktet kokos fra Fiji til Australia, via børskrakket på 1930-tallet og den proteksjonismen som fulgte i kjølvannet av det. Etter andre verdenskrig samlet en rekke land seg i Bretton Woods i USA. De konkluderte «aldri mer», foredrar Dørum og forteller om hvordan de internasjonalt handelssamarbeid vokste fram etter krigen.

– Mest mulig uhindret handel og økonomisk samkvem skulle hindre nye kriger. Handel bidratt til økonomisk vekst og velstand over hele verden.

Men Dørum trekker også fram handelens også minussider. Land må omstille for å dra nytte av handel.  Og når omstillinger skjer, får det konsekvenser. Når traktoren kom, ble gårdshesten borte. Når EØS ble utvidet østover i 2004, kom det billig arbeidskraft derfra.

– Ingen mekanismer som gjør kaken større bidrar til at kaken fordeles slik som før. Noen taper. I alle fall på kort sikt, konstaterer Dørum.

Og det gir seg i dag farlige utslag. Kun 1 av 5 amerikanere tror handel bidrar til nye jobber og økt lønn, ifølge sjeføkonomen.

– De skylder på globaliseringen. Og stemmer på Trump.

– Vi trodde ikke han ble valgt. Og da han ble det, trodde vi ikke han ville gjennomføre valgløftene sine, påpeker Dørum, før han viser til dagens situasjon der vi blant annet står foran en handelskrig for første gang siden 1930-tallet.

– Den verdensorden vi tok for gitt, knaker nå i sammenføyningene, konkluderer han.

– Vi er ikke immune mot utvikling i Norge. Vi må fortsatt evne å løfte i flokk for å komme styrket gjennom de omstillingene verden går igjennom, mener Øystein Dørum.

Norge: Både og

Ulf Sverdrup, direktør ved Nupi – Norsk utenrikspolitisk institutt, drar deretter de helt store linjene.

– Hva skjer i verden? spør han.

– Vi må oppdatere bildet av verden. Og vi må oppdatere bildet av Norge.

Det internasjonale former både det nasjonale og det lokale, påpeker Nupi-direktøren, og konstaterer blant annet at norsk økonomi er den 28. største i verden.

– Litt sterkere krone, og vi er blant G20.

Norge er ikke bare et lite land som er tilskuere til resten av. Vi er en deltaker i verden, mener Sverdrup.

Olje, naturgass, fisk. Og Oljefondet.

– Vi er ikke bare en olje og fisk-stat. Vi er også en investorstat, påpeker han.

– 1 av 5 kroner i statsbudsjettet kommer nå fra Oljefondet. Vi vil fort merke svingene i internasjonal økonomi.

Ulf Sverdrup tegner et verdensbilde der det i dag er krise i det nasjonale systemet i mange land – og i flere vestlige land.

Samholdet i Vesten er under press. Både det transatlantiske og innad i Europa. USA er ikke lenger like villig til å lede verden. Konflikten mellom Kina og USA er ikke bare en handelskrig.

– Dette gir usikkerhet. Særlig for små land og de globale fellesutfordringene vil svekke handlekraften både lokalt og nasjonalt. Geopolitiske utfordringer er den største risikoen i verden i dag, mener Sverdrup.

– Så hva med oss? Med oss i Norge? Vi. Hva kan vi gjøre, spør Sverdrup retorisk.  

Han tegner et «både og-bilde» av Norge. Vi forurenser og er klimaforkjemper. Vi er våpenselger og fredsforkjemper. Vi er både innenfor og utenfor EU.

– Jeg er ikke politiker, men vi må forsterke samarbeidet med EU, ikke bygge det ned, sier Ulf Sverdrup. Det ble nok godt mottatt i salen.