– Personlige egenskaper avgjør hvor god han blir

Jøran Kallmyr er denne ukens lederutfordring i Dagens Perspektiv. Vi har snakket med flere eksperter om hvilke utfordringer den nye justisministeren står overfor.

Anne Lise Fimreite er professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen (UiB) og har forsket mye på offentlig forvaltning og offentlig politikk. Hun har også arbeidet med problemstillinger knyttet til samfunnssikkerhet, og var i 2011 medforfatter til boken Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering (revidert i 2014).

Professor Anne Lise Fimreite ved Universitetet i Bergen mener steget fra statssekretær til minister er større enn mange tror. Foto: Universitet i Bergen

Fimreite satt også i det regjeringsoppnevnte utvalget som la fram «Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer — Politianalysen».

Kombinerte egenskaper kreves

– Hva slags lederegenskaper trenger justisministeren?

– Jeg tror en kombinasjon av lederegenskaper er viktig. For en politisk leder som en statsråd, vil aldri personlige egenskaper være eller bli irrelevant, men dette er også et felt der kunnskap om sektoren og det som er viktig i sektoren er avgjørende. Wara har vel vist at en respektert justisminister ikke nødvendigvis trenger å være jurist, men samtidig også at faglig kunnskap er av betydning. Kallmyr er jo jurist og således faglig godt rustet. Så gjenstår det å se om hans personlig egenskaper er av et kaliber som gjør ham til en god justisminister. Steget fra statssekretær til minister tror jeg er større enn mange tror.

Kallmyrs fortid som statssekretær i Justisdepartementet, vurderer Fimreite slik:

• Han kan i alle fall deler av departementets portefølje og kjenner arbeidsformer etc.

• Det kan kanskje også være negativt eller utfordrende på den måten at han får forventninger – positive og negative – knyttet til seg helt fra starten. Det kan også ha noe å si for hvor «nytenkende» han kan være på felt departementet har ansvar for. Ikke fordi han ikke har mulighet for det, men fordi han allerede «ser» med departementets briller.

Endrer dynamikken

Slik svarer professoren på spørsmålet om utfordringene med hyppige statsrådsskifter:

– Det er en utfordring i system der mange andre sider er stabile. Utskiftinger er bra på den måten at man får nye perspektiv og nye synspunkter inn, men når det skjer «hele tiden» vil det gå fra å være noe som er bra og som gir dynamikk til noe som kan gjøre at kanskje andre, byråkrater etc. får mer å si på viktige felt enn politisk ledelse.

Fimreite mener også hyppige skifter gjør noe med hvordan embetsverket tilpasser seg statsråden:

– Det tar tid å bli kjent med statsråden og når man har blitt det, så må man starte på nytt. Det gir utfordringer i forholdet, og dermed utfordringer for hvordan et departement kan fungere vis a vis det meste. Forholdet til andre departement er en viktig side ved dette – både for koordinering av tiltak/politikk og for å vinne frem med departementets syn. Nå er justis et stort og viktig samfunnsområde, men også her antar jeg at departementets kraft i forhold til andre departement har sitt å si.

LES MER | Forskerråd: ​– Kallmyr bør justere ambisjonene for politireformen

Sektoren trenger ro

Professoren er tydelig på at justissektoren trenger ro.

Så det er viktig for denne sektoren at man får ro i politisk ledelse nå.

– Justissektoren har hatt mange skifter og er en sektor med tunge saker som skal gjennomføres, blant annet nærpolitireformen. Så det er viktig for denne sektoren at man får ro i politisk ledelse nå.

En sentral oppgave blir å sikre en god gjennomføring av nærpolitireformen.

– Hvordan skal Kallmyr få til det?

– Som for alle store reformer er politisk oppmerksomhet og «tilstedeværelse» svært viktig i iverksettingsfasen. Så det å være opptatt av reformen, ha fokus på det som går bra og det som ikke går så bra, tror jeg er hans mulighet her. Mange store reformer har gått litt skjevt etter hvert fordi politikerne overlot til andre å iverksette. Jo mer kontroversiell en reform er, jo oftere ser man at politikerne ikke følger opp.

Fimreite understreker at hun ikke har fulgt iverksettingen av nærpolitireformen på nært hold:

–  Rent allment er mitt råd til Kallmyr å ha oppmerksomheten rettet mot reformens alle sider om han vil at den skal bli vellykket – også om det koster politisk kapital.

Kjenner hverandre allerede

Justisministeren er ny, PST-sjefen er ny, politidirektøren er ny og Oslo får ny politimester.

– Hva tenker du om at alle disse viktige rollene i justissektoren får nye folk samtidig?

– Det gir jo alle det samme utgangspunktet. Det kan være bra og ikke gi noen fortrinn som gjør at balansen mellom viktige institusjoner skifter utilsiktet. Men det gjør jo at alle må bli kjent med hverandre i nye roller og det kan også gi utfordringer. Det blir interessant å se hvem som blir politimester i Oslo. Utenom den ukjente, så kjenner jo alle disse hverandre fra før – og det er kanskje en større utfordring enn at alle er nye i nåværende posisjoner, svarer Anne Lise Fimreite.

Kallmyr må ha oppmerksomheten rettet mot alle reformens sider om han vil at den skal bli vellykket – også om det koster politisk kapital.