Pentagon frykter kinesisk opprustning i Arktis

Kina kan komme til å øke sitt militære nærvær i Arktis, blant annet med ubåter, advarer Pentagon i sin årlige rapport om landets militære og strategiske styrke.

Kina la i fjor sommer fram planer om en «polar silkevei» gjennom Nordøstpassasjen, hvor det blir stadig mindre is og mer åpent hav.

En rekke skip, også kinesiske, har de siste årene benyttet passasjen, som forkorter seilasen mellom Stillehavet og Atlanterhavet med drøyt to uker.

Pentagon frykter at det med økt sivil trafikk også vil følge et økt kinesiske militærnærvær i Arktis, blant annet i form av atomubåter.

Ruster opp

I rapporten til Kongressen viser det amerikanske forsvarsdepartementet både til Kinas økende interesse for nordområdene, samt til landets økte satsing på forsvaret, i særdeleshet ubåter.

Kina brukte i fjor nærmere 2.200 milliarder kroner på forsvaret, en økning på 5 prosent fra året før og nesten ti ganger mer enn det landet brukte i 1994, går det fram av en fersk rapport fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.

Bare USA brukte i 2018 mer på forsvaret, drøyt 5.600 milliarder kroner, ifølge SIPRI.

Ubåter

Den kinesiske marinen har i dag ti atomubåter og 50 konvensjonelle ubåter, men det totale antallet ubåter vil ifølge Pentagon trolig øke til mellom 65 og 75 innen 2020.

Pentagon er også bekymret for at Kina skal benytte sivil virksomhet som dekke for økt militært nærvær og viser blant annet til landets ønske om å etablere en forskningsstasjon og bakkestasjon for satellitter på Grønland.

– Sivil forskning kan bidra til å styrke Kinas militære nærvær i Arktis, og det kan inkludere utstasjonering av ubåter i regionen som et ledd i forsvar mot atomangrep, heter det i rapporten.

Arktisk råd

Mandag åpner Arktisk råd i Rovaniemi i Finland, der bekymring over Kinas kommersielle og strategiske interesser i nordområdene blir ett av temaene.

Både USAs utenriksminister Mike Pompeo, hans russiske motpart Sergej Lavrov og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) vil være på plass, og det samme vil kinesiske utsendinger ettersom Kina fikk observatørstatus i rådet i 2013.

9. mai reiser Pompeo til Grønland, der han skal diskutere Kinas økte nærvær med Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen og Grønlands regjeringssjef Kim Kielsen.

– De skal diskutere felles prioriteringer i Arktis og muligheter for et utvidet engasjement med Grønland, opplyser amerikansk UD.

Militærbaser

Pentagon er ikke bare bekymret over Kinas økende interesse for Arktis, men også for at landet skal etablere nye militærbaser langs det gigantiske silkeveiprosjektet «One Belt, One Road» som president Xi Jinping har satt i gang for å knytte Asia til Europa og Afrika via massive investeringer i vei-, tog- og skipsruter.

Kina har i dag kun én militærbase i utlandet, og den ligger i Djibouti på Afrikas Horn. Der har også USA og Frankrike store baser.

Pentagon tror at Kina nå også planlegger å etablere militærbaser i land som Pakistan og at kineserne dermed i økende grad vil markere seg internasjonalt som en militær stormakt.

Langs silkeveien

– Kinas «One Belt, One Road»-initiativ vil trolig føre til etablering av militærbaser i utlandet, da dette blir ansett som nødvendig for å beskytte prosjektene, heter det i rapporten.

– Kina ønsker baser i land de lenge har hatt et vennskapelig forhold til og som de deler strategiske interesser med, blant dem Pakistan, heter det videre.

Andre baser kan bli etablert i Midtøsten, i Sørøst-Asia og i det vestlige Stillehavet, spår Pentagon, som viser til at Kina alt har etablert militært nærvær på en omstridt atoll Sør-Kinahavet.

Kina skal også ha innledet diskusjoner med regjeringen i Kabul om å etablere en militærbase nordvest i Afghanistan, og Washington Postavslørte i februar at landet alt har stasjonert hundrevis av soldater på en base i Tadsjikistan.

– Kinesiske ledere styrker nå landets økonomiske, diplomatiske og militære nærvær i andre land for å sikre seg overtaket i regionen og for å utvide landets rolle internasjonalt, slår Pentagon fast.