Jernbanetorget i Oslo. Nesten ingen biler, hyggelig bymiljø og kanskje også nokså ren luft? Dette tiltaler beboerne, ifølge ny, global by-rangering.
Dreamstime
Oslo er verdens tredje smarteste by
Oslo er kåret til verdens tredje smarteste by. Det betyr at hovedstaden er bra for sine innbyggere og for klimaet, samtidig som den er teknologisk langt fremme.
For en drøy uke siden kom en rapport fra handelshøyskolen IMD i Lausanne i Sveits, som viste at Norge faller på en global rangering over land der digitaliseringen er kommet lengst.
Nå har IMD i samarbeid med Singapore University of Technology and Design (SUTD) publisert nok en global rangering. Denne gangen handler det om «smarte byer».
Og her gjør Oslo det meget bra og blir omtalt som «verdens tredje smarteste by». Det er kun Singapore og Zurich som rangeres som smartere enn Oslo.
Totalt 102 byer er vurdert i rangeringen, som ifølge IMD er den første i sitt slag.
En smart by innebærer en balanse mellom økonomiske og teknologiske aspekter med menneskelige behov og dimensjoner, framhever IMD.
Innbyggerne i sentrum
Smarte byer er i ferd med å bli et begrep. Som oftest handler det om teknologi eller klimarelaterte løsninger. Det IMD og deres samarbeidspartnere har gjort, er å sette innbyggernes behov og ønsker i fokus.
Gjennom en spørreundersøkelse blant byenes innbyggere og en analyse som vurderer den enkelte by utfra visse kriterier, mener IMD-folket å kunne definere hva som er en smart by.
Knippet av kriterier som legges til grunn i rangeringen, dreier seg både om politisk medbestemmelse, klima/miljø og teknologi. Men også sosial utjevning og muligheter for «de mange» er nødvendig for innbyggernes livskvalitet.
De 10 smarteste byene i 2019 er ifølge IMD:
1. Singapore
2. Zürich
3. Oslo
4. Genève
5. København
6. Auckland
7. Taipei
8. Helsinki
9. Bilbao
10. Düsseldorf
Stockholm havner nokså langt ned på listen – på en 25. plass.
Slik presenteres Oslo i den ferske rangeringen over «smarte byer». Som når det handler om økonomisk soliditet er trippel A (AAA) høyeste score, mens D er laveste score. (Kilde. IMD)
Det er ingen fasit eller quick fix for å bli en smart by. Innbyggere i ulike byer har ulike behov.
Alle de tre byene «på pallen» i denne rangeringen har til felles at byene scorer høyt på «struktur» – det vil si hvordan tjenester blir gjort tilgjengelig for innbyggerne.
Men når det gjelder teknologi-dimensjonen varierer resultatene ut fra hvilke teknologier som har reell innvirkning på innbyggernes hverdag.
Singapore, for eksempel, scorer høyt på sikkerhet, overvåking av luftkvalitet og god trafikkflyt, mens Zürich gjør det er sterkt på offentlig transport og tilgang til medisinske og kulturelle tjenester. Og begge byene møter med det behov som innbyggerne setter høyt.
At det er blitt merkbart færre biler i Oslo sentrum er med andre ord noe IMD trekker fram som positivt
Alle de 102 byene etter rangering. (Kilde: IMD)
Ren luft, sykkelveier og medbestemmelse
Hva så med Oslo? Hvorfor er hovedstaden vår klassifisert som en av verdens smarteste byer?
Oslos borgere setter stor pris på kvaliteten i de sirkulære økonomi-løsningene kommunen tilbyr, samt den digitale tilgangen til politiske prosesser og medbestemmelsen, hevder IMD.
Dessuten er innbyggerne svært fornøyde med den gode tilretteleggelsen for sykkel og andre myke trafikanter. Ren luft er også noe osloborgerne setter pris på ifølge IMD.
At det er blitt merkbart færre biler i Oslo sentrum er med andre ord noe IMD trekker fram som positivt for byenes innbyggere i denne rangeringen.
Oslos er på sitt beste når det gjelder de strukturelle målene: Ren luft, trygghet, tilgang til helse- og omsorgstjenester, høyt utviklet sirkulærøkonomi (gjenvinning) og relativt lite fattigdom.
Det er de teknologiske kriteriene som hindrer hovedstaden i å gå helt til topps: Oslo mangler litt på tilgang til parkering, og byen kan med fordel blir bedre på digital innbyggerinformasjon – blant annet scores det middels når det gjelder apper som viser luftforurensing og ledige parkeringsplasser, samt onlinetjenester som gjør det enkelt å starte ny virksomhet.
Bysommer – slik Lillebjørn Nilsen og HAndelshøyskolen IMD ser det... (Dreamstime)
Vokser fram over alt
Professor og IMD-direktør Arturo Bris har begått nok en global rangering. 
Smart Cities Index 2019 viser at store byer, med omfattende økonomiske muskler, scorer høyt på rangeringen.
Men forskerne sier de er overrasket over at såpass mange mindre byer – med færre enn 500.000 innbyggere – også oppfattes som smarte av sine innbyggere.
Smarte byer vokser nå fram over hele verden.
De eksperimenterer med byplanlegging, bærekraftige energiløsninger og nye transportsystemer. I tillegg er de opptatt av sosial integrasjon og av å tiltrekke seg talenter og kloke hoder.
Innbyggernes bekymringer og ambisjoner varierer imidlertid mye, og er avhengig av kultur og samfunnsøkonomisk modenhet.
Tillit til myndigheter og andre innbyggere er også et viktig kriterium. Også her har Oslo et fortrinn, viser IMD-rapproten.
– Smarte byer vokser og blomstrer i alle deler av verden. Men de økonomiske realitetene kan ikke ignoreres: byer i fattige land henger etter, og vil slite i framtiden dersom de ikke får hjelp og bistand til å utvikle seg i en smart retning, advarer professor Arturo Bris, direktør ved IMD World Competitiveness Center.
En smart by kan tilby god livskvalitet. Dette inkluderer klima og et rent miljø, sikkerhet, samt tilgang til helse- og utdanningstjenester.
– Men det er ikke nok. Også inkludering og sosial utjevning ser ut til å bli mer og mer fremtredende ambisjoner for smarte byer over hele verden, påpeker Arturo Bris.
Smarte byer vokser og blomstrer i alle deler av verden
Dette bremser «smartheten»
I dag vil de fleste byer av en viss størrelse ønske å framstå som «smarte» og attraktive for investeringer og talentfulle innbyggere.
Likevel ser IMD at en betydelig del av den innsatsen og energien bypolitikerne legger ned, ikke er basert på innbyggernes ønsker og behov, heter det i IMD-rapporten.
Mange byer når ikke opp på rangeringen fordi myndighetenes prioriteringer og innbyggernes behov ikke kobles sammen.
Uten borgerens støtte og engasjement risikerer man at smarte byer ikke er bærekraftige, påpeker IMD.
For eksempel blir teknologiske løsninger i stor grad ignorert av den befolkningen de påstår å tjene. I mange tilfeller er avanserte onlinetjenester kun teoretisk tilgjengelig for innbyggere, da de oppleves som for tungvint å bruke eller rett og slett ikke er kjent i befolkningen.
De byene som ikke lykkes, ser ut til å tilby løsninger som er initiert av en ovenfra- og ned-holdning, heller enn å være basert på innbyggernes egne behov og involvering.
