Oljefondet skal ut av olje- og gassprodusenter

– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier Jensen i en pressemelding.

Hun framholder at det er selskaper som ikke har fornybar energi som hovedvirksomhet, som etter alt å dømme vil stå for nesten hele fornybarveksten de neste ti årene.

– Det er en vekst fondet bør ha mulighet til å ta del i, sier finansministeren.

Rundt 6 prosent av aksjebeholdningen til Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, er i olje og gass-sektoren. Det tilsvarer en samlet verdi på rundt 320 milliarder kroner. Uttrekket gjelder imidlertid kun selskaper som driver med leting og produksjon, og ikke selskaper som også har virksomhet knyttet til for eksempel fornybar energi.

Til sammen 134 selskaper kan bli omfattet av beslutningen. De hadde en markedsverdi på rundt 70 milliarder kroner ved starten av året, ifølge stortingsmeldingen.

Anbefalte uttrekk

Norges Bank, som forvalter de nesten 9.000 milliarder kronene i fondet, ga senhøsten 2017 departementet råd om å ta olje og gass ut av fondets referanseindeks. I praksis anbefalte sentralbanken at fondet trekkes ut av hele sektoren for å redusere risikoen for verdisvekkelse ved fall i oljeprisen.

Departementet følger rådet et visst stykke av veien, men har falt ned på et begrenset nedsalg i energi. Vurderingen gjenspeiler, i likhet med Norges Banks råd, ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren. Den er dermed uavhengig av petroleumspolitikken regjeringen fører, og som ligger fast, understreker departementet.

Et varig oljeprisfall vil ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser. Salg av energiaksjene i oljefondet vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen noe, men effekten vil trolig være begrenset. Samtidig har vi stor evne til å bære risiko, og oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid, fordi en stor andel av olje- og gassressursene er hentet opp fra sokkelen og vekslet om til en bredt diversifisert finansformue i utlandet, heter det i departementets pressemelding.

Sprer risiko

En ekspertgruppe oppnevnt av departementet, har konkludert motsatt. Gruppen påpekte i sin anbefaling at norsk økonomi er sterkt eksponert for svingninger gjennom oljeprisen, og at fondets investeringer i olje og gass utgjør en svært liten del av oljeprisrisikoen for norsk økonomi.

– Oljevirksomheten kommer til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover. Statens inntekter fra sokkelen følger i utgangspunktet av lønnsomhet i oppstrømsvirksomhet. Derfor handler dette om å spre risiko, sier Jensen.

Finansdepartementet ber samtidig Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko, med sikte på å styrke arbeidet mot enkeltselskapene som gir størst bidrag til klimarisikoen i fondet. Klimarisiko vil «kunne ha betydning for flere av selskapene fondet er investert i», skriver departementet.

Regjeringen legger ikke opp til salg av statens direkte eiendeler i petroleumssektoren eller aksjer i Equinor for å redusere statens oljeprisrisiko.

Venstre tar på seg ansvaret

Venstre har vært avgjørende for at regjeringen ble enige om å selge oljefondets aksjer i olje og gasselskaper, mener partiledelsen.

– Nå er det riktignok hele regjeringen som står bak, men det er klart at Venstre har vært viktig for at regjeringen ble enige om at dette er riktig å gjøre, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NTB.

Nyheten som finansminister Siv Jensen kom med rett før åpningen av landsmøtet til Venstre på Hell i Trøndelag, er kjærkommen for det kriserammede partiet. Venstre trenger sårt noen seire og muligheter til å vise fram sine gjennomslag i regjeringssamarbeidet.

Derfor ble den tilsynelatende godt timede nyheten om at Statens pensjonsfond utland skal ut av selskaper som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, grepet begjærlig.

Foto

Venstres ledertrio Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Terje Breivik (t.v.) før landsmøtet på Hell fredag. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

– Ikke uten Venstre

Partileder Trine Skei Grande hevder Venstres deltakelse i regjeringen var avgjørende for at beslutningen i det hele tatt ble fattet.

– Dette hadde ikke skjedd uten Venstre, sier hun til Dagens Næringsliv.

Finansminister Siv Jensen (Frp) fastslår imidlertid at beslutningen om å trekke oljefondet ut av rene produksjons- og leteselskaper har en utelukkende finansiell begrunnelse. Hun understreket på en pressekonferanse fredag at beslutningen ikke har noen klimapolitisk begrunnelse, selv om klimarisiko er vesentlig i et finansielt perspektiv.

– Blir lagt merke til

Elvestuen er likevel mest opptatt av den klimapolitiske betydningen av beslutningen.

– Dette er den viktigste klimabeslutningen vi er blitt enige om som en del av regjeringen, sier han, og sikter til bjellesau-effekten internasjonalt av oljefondets investeringsstrategi.

– Beslutningen vil bli lagt merke til, på samme måte som da vi trakk fondet ut av kullselskapene, sier han.

– Det er et tydelig signal til verden om at vi skal over i en fornybar framtid, og at vi ikke lenger har vilje til å investere i de rene lete- og produksjonsselskapene. Det er med på å redusere Norges risiko for oljeavhengighet, men det er bare en del av det. Det andre er det vi sier til verden, sier han.