Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland la fram regjeringens stortingsmelding om distriktspolitikken på Senja i dag.

Foto

Terje Pedersen / NTB scanpix

Distriktsmeldingen

Ny oppfordring til sammenslåinger

Publisert: 18. oktober 2019 kl 12.59
Oppdatert: 18. oktober 2019 kl 13.28

Fredag klokka 12:00 la kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fram stortingsmeldingen «Levende lokalsamfunn for fremtiden — Distriktsmeldingen».

Hovedlinjene ligger fast

Videreføring av hovedlinjene i dagens distriktspolitikk ligger fast.

– Vi har innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet. Vi har sterke næringsmiljøer og et landsdekkende utdanningssystem. Dette er styrker vi skal bygge videre på, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Noen nyheter hadde hun likevel med seg til Finnsnes på Senja:

  • To pilotprosjekter: 1) Hvordan koble arbeidsgivernes etterspørsel etter kompetanse med et tilpasset utdanningstilbud i distriktene. 2) Samlokalisering av statlige arbeidsplasser i «Statens hus».

  • Ungdomsråd: Ungdommens distriktspanel skal bestå av ungdommer fra hver av landets ti regioner. Våren 2021 skal gi de gi regjeringen ti råd om fremtidens distriktspolitikk.

  • To nye utvalg: 1) Utrede utfordringer distriktene står overfor med en stadig aldrende befolkning. 2) Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn i distriktene.

Pilotene for etter- og videreutdanning skal fungere som motorer, meglere og møteplasser for kompetansebygging. Ifølge meldingen bør de omfatte mindre områder enn hele fylker. Fylkeskommunene skal selv i stor grad få eierskap og bestemme rammene for pilotene.

Saken fortsetter under annonsen

Kommunal arbeidskraft

Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger. Norske kommuner er delt inn etter en sentralitetsindeks, der særlig de minst sentrale – Distrikts-Norges distrikter om du vil – møter store utfordringer.

Her er figuren som viser hvilken vei det går:

Foto

Antall sysselsatte som må jobbe i kommunesektoren med dagens løsninger per 100 sysselsatte, etter sentralitet. Kilde: Kostra og SSB. Beregninger KMD

 

Regjeringen mener «distriktene vil få store utfordringer hvis ikke kommunene arbeider på nye måter og utnytter de muligheter ny teknologi gir» fordi:

  • Enda større utfordringer med å få tak i et tilstrekkelig antall ansatte til å løse sine oppgaver og håndtere det kommunale tjenestebehovet.

  • Et stort lokalt behov for ansatte i kommunal sektor kan komme til å gå på bekostning av privat sektor i distriktene, som også vil trenge arbeidskraft for å utnytte vekstmulighetene.

Regjeringen svarer selv slik: «Kommunene bør derfor jobbe smartere, effektivisere, innovere og digitalisere.»

Saken fortsetter under annonsen

Ta nabopraten

– 47 sammenslåtte kommuner står i dag sterkere enn tidligere i kampen om å tiltrekke seg den arbeidskraften de har bruk for i årene som kommer. Vi tror mange kommuner vil tjene på å gjenoppta nabopraten, slik at lokalpolitikerne selv sørger for å velge løsninger som sikrer en god utvikling for distriktene også på lengre sikt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. 

Dagens Perspektiv dokumenterte tidligere i år at regionreformen bare gir marginale endringer i landets aller minste kommuner, de med færre enn 1.000 innbyggere.