Ny digitaliseringsminister innfrir ikke forventningene

Foto

Administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Arnesen Austlid. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

– Det er nettopp i en tid der det går godt i norsk teknologi at regjeringen burde investert i teknologi og IKT-kunnskap. Dette kunne vært en billig seier som regjeringen velger ikke å ta, sier administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid.

Sist uke trakk hun i en kronikk i Dagens Perspektiv fram noen viktige punkter, som regjeringen etter hennes meningen måtte levere på i statsbudsjettet. Hun påpekte også at Norge risikerer å bli hengende etter i digitaliseringsen, dersom man ikke satser og tilrettelegger fra regjeringshold. 

Særlig mente IKT Norge-direktøren at statsbudsjettet måtte innfri følgende: 

• At grunninvesteringene i utdanning og forskning innen IKT økes betydelig. 1500 nye studieplasser innen IKT er et minimum.
• At opsjonsbeskatningen reduseres, slik at rammevilkårene for vekst blir bedre.
• Og at digitaliseringsstrategien følges opp i praksis, med konkret handling og bevilgninger, særlig rettet mot kommunene.

– Dette har ikke regjeringen levert på, mener Austlid.

10 millioner til deling av data

– Det kommer noen millioner her og noen der. Men dette er ingen satsing, mener hun.

– For eksempel styrkes det nye Digitaliseringsdirektoratet med 10 millioner til deling av data. Jeg er usikker på om 10 millioner er nok for å få fart på digitaliseringen av Norge, sier Heidi Austlid, som mener at Nikolai Astrup på langt nær innfrir de høye forventningene bransjer har hatt til ham.

– Forventningene til ny minister har ikke blitt møtt i årets budsjett. Mest overraskende er at komeptansebehovet ikke imøteses i neste års budsjett. En økning i bevilgningene til nye studieplasser på 3,2 millioner er ikke på ta omstillingen vi trenger på alvor. 

Vi bygger ikke Norge med luftsslott

Opsjons-lettelser ikke for vekstseksaper

Også når det gjelder kravet om kutt i opsjonsbeskatningen mener Austlid at regjeringen ikke leverer godt nok.

Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskap. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500.000 kroner til 1 million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap, da maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12.

– Det er gledelig at finansdepartementet ser at ordningen som ble innført i 2018 ikke har hatt ønsket effekt. Det at ordningen nå utvides er bra, selv om grensene burde vært økt betydelig, sier Austlid.

Et tak på 12 ansatte er ikke noen fordel for vekstselskaper, mener hun. Poenget er jo at selskaper i vekst kan gi sine ansatte opsjoner, da det kan være tøft å lokke til seg gode folk med høye lønninger i vekstperioden.  

– Dette mener vi i IKT-Norge er provoserende. Det er jo begrensningen i antall ansatte som gjør at vekstselskaper ikke kan benytte seg av opsjoner. En rimelig økning ville vært et tak på 50 ansatte for neste års budsjett, sier Heidi Austlid.

– Regjeringen er gode på visjoner. Men jeg er skuffet. Vi bygger ikke Norge med luftsslott.