For 15. år på rad kåres Norge til verdens beste land å bo i av FN. Men den ferske rapporten uttrykker også bekymring for økte forskjeller rundt om i verden.

Foto
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
 
 

 

Norge fremdeles på topp i FNs utviklings-rangering

Publisert: 9. desember 2019 kl 09.31
Oppdatert: 9. desember 2019 kl 10.27

Rapporten er utført av FNs utviklingsprogram (UNDP), og det er 15. år på rad at Norge topper listen over land rangert i henhold til FNs levekårsindeks.

Like bak ligger Sveits, Irland, Tyskland og Hongkong. Sverige og Danmark ligger på henholdsvis åttende og ellevte plass på lista. I andre enden av spekteret ligger en rekke afrikanske land, og alle de tolv nederste landene på lista er afrikanske. Helt i bunn ligger Chad, Den sentralafrikanske republikk og Niger.

Rapporten konkluderer med at helt nye ulikheter er i ferd med å utvikle seg mellom mennesker i verden, spesielt knyttet til utdanning og ny teknologi. Faktorer som potensielt kan utløse voldsomme forskjeller i samfunnet på en måte verden ikke har sett siden den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet, ifølge rapporten.

Der verden tidligere har forsøkt å håndtere kriser som sult, fattigdom og sykdom, er det nå en rekke andre faktorer som også bidrar til at forskjellene øker mellom rike og fattige land. I land med svært høy menneskelig utvikling vokser andelen bredbånd-abonnenter 15 ganger raskere enn i land med lav menneskelig utvikling. Samtidig vokser andelen voksne med høyere utdanning seks ganger raskere.

Store kjønnsforskjeller

– Det som før kun var «greit å ha», som å gå på universitetet eller ha tilgang til bredbånd, blir stadig viktigere forutsetninger for suksess. Når folk kun blir sittende med det aller mest grunnleggende, fjernes trinnene på deres stige mot fremtiden, sier direktør Pedro Conceição for UNDPs Human Development Report (HDR).

Rapporten peker også på store kjønnsforskjeller som en annen viktig faktor til ulikhetene. Rundt halvparten av folk fra de landene som er undersøkt i rapporten mener at menn er bedre egnet som politiske ledere enn kvinner. Over 40 prosent synes at menn er bedre egnet som næringslivsledere.

Saken fortsetter under annonsen

Basert på nåværende trender vil det ifølge rapporten ta 202 år før dagens kjønnsgap jevnes ut når det gjelder økonomiske muligheter.

Demonstrasjoner verden over

Den siste tiden har hyppige demonstrasjoner preget en rekke land rundt om i verden, blant annet De gule vestene i Frankrike og massedemonstrasjonene i Hongkong, Chile, og i Catalonia i Spania.

– Folk samler seg i gatene av ulike årsaker – prisen på en togbillett, bensinpriser, krav om politisk frihet og jakten på rettferdighet. Dette er ulikhetens nye ansikt, sier UDNP-sjef Achim Steiner.

Det siste året har også klimademonstrasjoner blitt arrangert jevnlig over hele verden. FN-rapporten mener at klimakrisen i stor grad vil kunne påvirke utviklingen av økte forskjeller i verden. Fattige land vil merke konsekvensene av klimakrisen først og hardest, og klimaendringene er en oppskrift på enda mer ulikhet, konkluderer rapporten.

– De på toppen må hjelpe de på bunnen

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) sier at selv om det er gledelig at Norge topper lista, må de landene som er i toppen gjøre mer for å hjelpe dem som ligger på bunnen.

Saken fortsetter under annonsen

– For første gang i verdenshistorien har vi en reell mulighet til å utrydde all ekstrem fattigdom i verden. Men etter lengre tid med framgang, ser vi nå at pilene peker nedover for mange av de fattigste landene. Akkurat nå er vi ikke i rute for å nå bærekraftmålene innen 2030. Klokka tikker, opplyser Ulstein til NTB.

Utviklingsministeren mener at et viktig tiltak for å få bukt med problemene er å trappe opp innsatsen for å få ned klimautslippene.

– Men vi kan ikke lukke øynene for at millioner allerede i dag rammes hardt av klimaendringer som andre har skapt. Småbønder får avlingene skyllet bort. Folk sulter og forlater sine hjem. Potensialet for konflikt øker. Til slutt vil dette få konsekvenser også for oss, advarer Ulstein.