– Nei, målet om 50 prosent er ikke for høyt

Denne uken måtte Venstre-statsråden for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, svare Stortinget for hvorfor det ikke er satt av mer til å jobbe med de ambisiøse målene for antallet studenter som reiser på utveksling.

Her er svarene hennes slik de er formulert til Dagens Perspektiv.

• LES OGSÅ | Klarer ikke målet om studentutveksling

• LES OGSÅ | Opposisjonen: – Det haster med å skifte gir

Hvorfor når vi ikke målet om at minst 20 prosent av studentene skal ha gjennomført et opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet innen 2020?

– Det er ennå for tidlig å si om vi når målet om at minst 20 prosent skal ha gjennomført et opphold ved en utdanningsinstitusjon som en del av graden innen 2020. Men mye tyder på at det blir vanskelig, siden det i dag er kun 16 prosent av studentene som tar deler av utdanningen i utlandet. Det er ikke ett svar på hvorfor vi ligger etter, og dette er en av grunnene til vi nå skriver en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Det gjøres mye bra arbeid på norske universiteter og høyskoler, men det er stor variasjon i hvor mange studenter som reiser ut, fra 4 % til over 50 % av studentene. Men det vitner også om at det er muligheter til å lykkes. Min ambisjon med kommende stortingsmelding er å legge til rette for en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren, både blant institusjonene og studentene selv, slik at det blir en kultur for å dra ut. Slik at mobilitet blir en fullt ut integrert del av alle norske studieprogrammer. Utenlandsopphold skal være normalen, ikke unntaket.

Universitetene og høyskolene jobber generelt godt med utveksling, men vi kan alltid strekke oss for å bli bedre

Er det langsiktige målet om 50 prosent for høyt? Hva legges i langsiktig nå, 2025 eller 2030?

– Nei, målet om 50 prosent er ikke for høyt, men det er ikke riktig å sette en frist i form av når. Kulturendringen jeg jobber for vil ta tid, men når utenlandsopphold blir normalen er det et viktig steg i riktig retning. Vi skal være utålmodige, men en tredobling av antall studenter som skal ha et utenlandsopphold skjer ikke over natten.

Er det først og fremst privatøkonomiske utfordringer for studentene eller administrative utfordringer ved lærestedene som har skyld i mangelen på måloppnåelse på dette området?

– Vi har en av verdens beste studiefinansieringsordninger og sjenerøse stipender via Erasmus+ og Nordplus, men kanskje er ikke ordningene godt nok kjent. Universitetene og høyskolene jobber generelt godt med utveksling, men vi kan alltid strekke oss for å bli bedre. Igjen er dette en grunn til at jeg nå jobber med en stortingsmelding om studentmobilitet. For at vi skal få til den ønskede kulturendringen, må en rekke ulike aktører jobbe sammen. Vi må legge til rette gjennom best mulig regelverk og insentiver, de administrative prosessene må i økende grad digitaliseres, universitetene og høyskolene må jobbe for å gjøre det lettere å dra på utveksling og motivere studentene, og studentene må faktisk også motivere hverandre til å reise ut. Kun gjennom et slikt felles løft vil vi klare å nå det ambisiøse, men helt nødvendige og riktige målet.