Når noen kanskje må gå

Hun ble sett på som en lederstjerne da hun i 2015 tok over et NAV som i årevis hadde slitt med uro og ekstern kritikk. Et IKT-prosjekt hadde gått over alle støvelskaft, og kostnadene rant ut. Vågeng evnet å få IKT-satsingen på skinner og skapte ro i NAV.

Den tidligere KS-lederen, med 40 års fartstid som leder i alt fra Frelsesarmeen til NHO, ble en suksess som NAV-sjef.

Denne uken er alt blitt snudd på hodet. De fleste direktoratdirektører hadde nok foretrukket å stå i en omfangsrik IKT-skandale framfor å bli et symbol på at rettsstaten er spilt fallitt.

Så finnes det dem som mener at man i denne saken ikke må finne én konkret person som kan symbolisere Syndebukken.

NAVs strenge – og feilaktige – tolkning av EØS regelverket for trygdeutbetalinger har helt sikkert blitt tatt i mot med klapp på skulderen fra politikerne – ikke bare i Arbeidsdepartementet og i resten av regjeringen, men langt inn i opposisjonspartiene på Stortinget.

Like vel – det er mest sannsynlig at Sigrun Vågeng er den som «må gå»

Den politiske skylda kan med andre ord fordeles nokså jevnt utover – praksisen NAV feilaktig har fulgt i disse sakene kom på plass i 2012, og arbeidende med lovforståelse og rutiner ble startet enda tidligere.

Dessuten er det ikke bare NAV som har sviktet i denne saken. Her har både domstoler og påtalemyndighet blindt stolt på NAV og ukritisk tatt direktoratets fortolkninger for god fisk.

Skal man lete etter et politisk offer, peker arbeidsminister Anniken Hauglie seg ut.

Mye av det som hittil er kjent har skjedd på hennes vakt. Hun har hatt det politiske ansvaret fra 2015. Før det var det Frps Robert Eriksen som i Regjeringen Solberges første år styrte departementet som styrer NAV.

Det kan derfor være at Haugli ofres. Det kommer nok an på hvor tøft Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å kjøre saken. Og hva annet som kommer fram i lyset i tiden som kommer. Så lenge ingen av regjeringspartiene også begynner å murre, så kan Erna Solberg beholde Hauglie. Men det kan også skje at hun velger å ofre henne dersom det er det eneste som kan roe de offentlige gemyttene.

Like vel – det er mest sannsynlig at Sigrun Vågeng er den som «må gå». Kanskje ender det med at de går begge to.

At denne saken «glir over» uten at det får konsekvenser for noen i toppskiktet i maktapparatet er usannsynlig. Mediene, opposisjonen og ikke minst opinionen vil kreve blod. Skandalen er for stor og omfattende, for mange er urettmessig dømt og straffet. Dessuten virker det som om NAV ikke har tatt tidlig nok og tydelig nok grep etter at Trygderetten gjorde NAV oppmerksom på at de tolket loven fullstendig feil.

Sigrun Vågeng er en viktig kvinne. Og her trengs det et viktig offer.

Som NAV-leder har Sigrun Vågeng 19.000 ansatte, hun forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, og gir tjenester til 2,8 millioner mennesker. Etter at hun overtok som NAV-sjef sa hun at NAV trenger «mindre styring og mer ledelse». «NAV skal bli bedre til å treffe de som trenger det mest», sa hun også.

NAV-skandalen viser at styringen har ledet galt av sted og at de som trenger det mest ble truffet aller hardest.