Helseminister Bent Høie og KS-leder Gunn Marit Helgesen ønsker å få helsevesenet til å samarbeide på tvers. Her fra signering av avtale om helsefellesskap i landets fylker.
Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix
Nå står slaget om fremtidens digitale helsevesen
I dag finnes det anslagsvis 1500 journalsystemer i det norske helsevesenet. Disse snakker dårlig sammen, eller ikke i det hele tatt.
Dataene lagres gjerne i fritekst i PDFer og er milevis fra det nivået som forskningen drømmer om å lage «digitalt gull» av.
De som jobber med dette, har kjent på frustrasjonen i årevis. Journaler er komplisert. Faktisk så komplisert at det beste ofte er å unngå å bytte dem ut, selv når de er nærmest pillråtne teknologisk sett.
Sektoren er også utsatt for leverandører som etter hvert får en dominerende posisjon.
Og hele tiden øker risikoen for at de gamle systemene skal føre til tap av liv.
Akson på vei
Men det skal bli bedre. Direktoratet for e-helse skal innen sommeren presentere forprosjektet Akson for helseminister Bent Høie som skal legge den frem for Stortinget.
Akson har til hensikt å binde helse-Norge sammen digitalt.
Da konseptet ble vurdert av Finansdepartementets eksterne kvalitetsikrere for ett år siden, ble den samfunnsøkonomiske gevinsten anslått til 31,4 milliarder kroner netto investeringskostnader.
De største verdiene tilkommer pasientene i form av nye og bedre løsninger.
Områdedirektør i KS, Kristin Weidemann Wieland mener det er svært viktig å få felles samhandlingsløsninger.
– De potensielle gevinstene for samfunnet er formidable, sier hun.
Områdedirektør i KS Kristin Weidemann Wieland har tro på store gevinster. Foto: KS.
Samtidig fremhevet kvalitetssikrerne at risikoen er stor.
«For å sikre en komplett innføring i alle kommuner i alle tre helseregioner bør det etter vårt syn være en stor grad av forpliktelse før et såpass stort tiltak kan igangsettes. Vi anbefaler at det inngås en gjensidig bindende avtale med kommuner, fastleger og andre private aktører i forprosjektfasen.»
Videre ble det advart mot at redusert deltagelse kan redusere gevinstene fra tiltaket. I versjoner av konseptet der deltagere var med, ble samfunnsgevinsten redusert til bare noen få milliarder kroner.
Samtidig ble det klart at finansieringsmodellen ville bli viktig.
«Finansieringsmodellen som etableres i forprosjektet, er avgjørende for gjennomføringen av tiltaket samt i hvilken grad man klarer å hente ut den samfunnsøkonomiske nytten av investeringen.», var konklusjonen.
Det er fortsatt kommunene selv som har ansvaret for finansiering av journalløsningene sine. I Akson er det snakk om et nasjonalt digitaliseringsløft for kommunene og samhandling med øvrige aktører- men også dette må noen betale for.
Signaler
Og det er fortsatt ikke avklart. Men det er kommer flere signaler. Et spleiselag mellom kommuner og de regionale helseforetakene kan være den foretrukne løsningen.
I et ferskt lovutkast foreslår regjeringen at allerede etablerte nasjonale løsninger og kostnadsveksten som følger disse, skal finansieres av de regionale helseforetakene (RHFene) og kommunene.
Det kan gi en pekepinn på hvordan man tenker om finansieringen til Akson.
Problemet er at det fungerer ikke for kommunene som mener det ofte er snakk om fellesgoder.
– Samhandlingsløsninger mener vi i kommunesektoren er snakk om samfunnskritisk infrastruktur på lik linje med jernbaner og riksveier. Det bør være et statlig ansvar å finansiere det, sier Weidemann Wieland.
For KS er det problematisk at flere av løsningene ennå ikke er tilpasset bruk i kommunene.
– Det er også snakk om tjenester fra den statlige helseforvaltningen som ikke inngår i kommunenes drift, det bør staten selvsagt finansiere selv, sier Wieland.
Slik hun ser det er Akson et stort og komplekst utviklingsprogram for etablering av helhetlig samhandling utover dagens løsninger og felles kommunal journal.
– Det må gjennomføres trinnvis og fleksibelt og selvsagt baseres på åpne standarder. Men dagens situasjon – med 1500-2000 journalsystemer som i liten grad snakker sammen – er jo ikke mindre komplekst og ikke bærekraftig, sier hun.
– Det som er viktig, er at man ikke knekker ryggen underveis før gevinstene kan tas ut. Kommunene må settes økonomisk i stand til å stå det løpet det er å innføre nasjonale IKT-løsninger uten å måtte stenge skolene, sier Wieland.
– Hør med næringen
– Man kan ikke forvente at kommunene skal ta regningen sånn helt uten videre, sier Fredrik Syversen i IKT Norge.
For kommunene kan alle kostnadsoverskridelser utgjøre en risiko for andre velferdstjenester som skal finansieres over samme budsjett.
Fredrik Syversen venter på en finansieringsordning som kan fungere for alle. Foto: IKT-Norge.
Samtidig peker Syversen på at det ville det vært høyst uvanlig om staten skulle plukke opp regningen.
– Også det er lite trolig, sier han. – Så hva gjør myndighetene da? Jeg tror det er verdt å diskutere med næringen alternative finansieringsordninger som både ivaretar stat og kommune i tillegg til næringslivet.
Det er Stortinget som skal avgjøre neste vår. Men så langt er signalene fra Helse- og omsorgsdepartementet at de gir sin støtte til direktoratets planer.
