Det enorme Gorgon-feltet for naturgass i Australia startet i 2019 opp med karbonfangst- og lagring.
AFP PHOTO / Greg WOOD / NTB Scanpix
Museskritt for karbonfangst- og lagring
En ny rapport fra tenketanken Global CCS Institute som jobber for å spre karbonfangst og -lagring, peker på forsiktig fremgang for teknologien som mange mener man vil bli helt avhengig av dersom man skal oppnå klimamålene.
Dette er CCS
CCS (Carbon Capture and Storage) er en teknologi og metode for å fange CO2 i luften og deretter lagre denne slik at den ikke bidrar til oppsamling av CO2 i atmosfæren. CCU (Carbon Capture and Utilisation) handler om at man forsøker å finne andre bruksområder for karbonet etter at det er fanget. For eksempel er det noen som vil bruke CO2 til å utvikle hydrogen som ikke medfører farlige utslipp når det blir forbrent.
Norge omtales som et ledende land internasjonalt. De norske anleggene for CCS fanget og lagret 1,7 millioner tonn CO2 i 2019. Totalt har norske anlegg lagret over 20 millioner tonn siden 90-tallet.
Antallet planer om CCS øker for andre år på rad.
Ifølge leder i tenketanken Brad Page er det aller mest positiv utvikling i Storbritannia, Norge, USA og Nederland.
Globalt er det nå 51 store CCS-installasjoner. Av disse er 19 i drift og fire under bygging. 10 er i siste fase før oppstart og 18 er i tidlig fase.
Akkurat nå vil installasjonene som er i drift, kunne fange og lagre rundt 40 millioner tonn CO2 per år. Samtidig ble bare 25 millioner tonn faktisk fanget og lagret.
Til sammenligning er Norges totale utslipp på rundt 53 millioner tonn per år.
Onsdag ble Sylvi Listhaug utnevt til olje- og energiminister. LO-leder Hans Christian Gabrielsen brukte anledningen til å utfordre henne på CO2-fangst.
– Den nye olje- og energiministerens første og viktigste oppgave blir å sørge for at vi får på plass en investeringsbeslutning for fullskala fangst og lagring av CO2. Jeg har klare forventninger til at dette må komme på plass i 2020, sier Gabrielsen.
Langt igjen
Det er vanskelig å peke på en miljøgevinst til nå. Mange av prosjektene bruker fanget CO2 til å heve utvinningsgraden i gamle oljefelt. CO2-lagringen brukes dermed til å opprettholde høy forbrenning av olje. Det trenger ikke betyr at utslippene øker, men de gjør det så lenge lagringen er så lav som i dag.
Dagens nivå er milevis fra FNs klimapanels estimater som sier at man må fange og lagre 2300 millioner tonn per år fra 2060.
Det innebærer at teknologien fases inn i økonomien dobbelt så fort som oljeindustrien ble faset inn i økonomien i det forrige århundre.
Noen milepæler i 2019
-
Oppstart av Gorgon-installasjon i Australia. Prosessering av naturgass. Ved full kapasitet vil det kunne lagre 4 millioner tonn CO2 per år.
-
Alberta Carbon Trunk Line er en 240 kilometer lang rørlinje med kapasitet til å frakte 1.6 millioner tonn CO2 per år. Planlagt oppstart er 2020 og karbonet skal brukes til å øke utvinningsgraden i Canadiske oljefelt.
-
På Sleipner og Snøhvit-feltene på norsk sokkel har man i år fanget og lagret 22 millioner tonn CO2 siden oppstarten. Sleipner var verdens første store lagringsprosjekt for CO2 da det startet opp i 1996.
Kina og India
De globale utslippene økte litt i 2019. Selv om vestlige land i noen grad lykkes med å kutte sine utslipp, veier det ikke opp for den kraftige utslippsveksten i land som Kina og India.
Brad Page i Global CCS Institute velger likevel å spinne Kinas rolle positivt. «Kina fortsetter å vektlegge CCS og har etablert en ny komité som skal gi profesjonelle råd om anvendelsen av CCS».
Hydrogen-kamp
Hydrogen blir stadig oftere omtalt som en del av en mulig løsning på utslippsdilemmaet fordi forbrenningen ikke gir utslipp.
Australske myndigheter har anslått fem ganger høyere etterspørsel etter hydrogen i 2050 enn i dag.
Men produksjonen av grunnstoffet ikke er utslippsfri. I dag gir hydrogen-produksjon utslipp tilsvarende 830 millioner tonn CO2 - omtrent som Storbritannias årlige totale utslipp.
Globalt er man enige om at hydrogen vil bli viktig, men hvordan det skal fremstilles er fortsatt uklart.
Rapporten viser til at den reneste metoden for å fremstille hydrogen er gjennom reforming av dampmetan eller gjennom kullgassifisering - begge deler involverer CSS. For tiden utvikles den siste av de to metodene i et felles japansk/australsk pilotanlegg.
Den tredje metoden er gjennom elektrolysering og fornybar energi - noe som miljøer i Norge har sett nærmere på.
Ifølge rapporten koster hydrogen produsert ved de to første metodene mellom 1,7 og 2,4 dollar per kg, mens den siste metoden gir en pris på 7,45 dollar per kg.
Denne saken er oppdatert med kommentarer fra LOs Hans Christian Gabrielsen om utnevnelsen av Sylvi Listhaug som olje- og energiminister.
