Hovedkvarterene til Deutche Bank og Commerzbank ligger vegg i vegg, og det har lenge vært snakk om at de to vil slå seg sammen. Nå har også nederlandske ING meldt sin interesse for en fusjon.
REUTERS/Ralph Orlowski/File Photo
Mulig gigantfusjon styrker troen på europeisk bankunion
Den nederlandske storbanken ING har ifølge The Financial Times kontaktet lederne i tyske Commerzbank om en mulig sammenslåing.
Det har i lengre tid versert rykter om at Commerzbank skal gjennomføre en sammenslåing, men med Deutche Bank.
Det er verken europeiske myndigheter eller den europeiske sentralbanken (ECB) spesielt begeistret for.
«Kort oppsummert er ECBs syn at europeiske banker sliter på grunn av høye kostnader, manglende digitalisering og at markedet er unaturlig fragmentert,» forklarer makroøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets i sin morgenrapport onsdag.
Andre ting spiller også inn. For eksempel sliter mange banker fortsatt med misligholdte lån fra finanskrisen.
«Ifølge ECB er det optimale at bedrifter og husholdninger kan låne på tvers av landegrenser, men slik er det ikke i dag. I stedet låner tyske bedrifter av tyske banker, mens portugisiske bedrifter låner av portugisiske banker.»
En løsning på problemet er ifølge ECB å slå sammen banker tvers av landegrensene - slik ING nå vurderer, i stedet for internt i et land.
Mangler unionca
«Lett blir det derimot ikke,» skriver Kjennerud.
Et av de viktigste motargumentene er at eurosonen ennå ikke har fått på plass en felles bankunion, som ifølge DNB-økonomien øker risikoen for at ikke-lokale banker trekker seg ut av markedene i urolige tider.
«Dette kan være destabiliserende for en økonomi, og er noe av årsaken til at tyske myndigheter trolig vil være skeptiske til en bilateral sammenslåing,» skriver Kjennerud i sin kommentar onsdag.
Dette påpekte også Belgias tidligere statsminister og nåværende leder av sentrumsgrupperingen «Alliansen av Liberale og Demokrater» (ALDE) i Europaparlamentet, Guy Verhofstadt, under et besøk i Oslo i januar.
– Amerikanerne handlet raskt etter finanskrisen. I løpet av ni måneder hadde de på plass et tretrinns program som klarte å snu krisen og bremse konsekvensene. I EU holder vi fortsatt på å diskutere mulige løsninger. Etter ni år. Vi diskuterer fortsatt om vi skal ha en felles bankunion for eksempel. Det har vi snakket om siden 2009, sa han.
Det kan hende at arbeidet med et felles rammeverk for eurosonen vil gå raskere dersom banker anser sitt hjemmemarked som en hel region, og ikke enkeltland, tror Kjennerud.
«I så fall må noen gå foran, og sånn sett kan en ING/Commerzbankavtale være akkurat det eurosonen trenger, selv om det ikke er det beste for Tyskland,» skriver han avslutningsvis.
