Sentralbanksjef Øystein Olsen gjør rede for hovedstyrets rentebeslutning torsdag morgen. Norges Bank setter opp styringsrenten fra 0,75 til 1 prosent og varsler at renten skal økes videre til 1,75 prosent innen utgangen av 2022.
Mot trangere tider for landets boligeiere etter varslede rentehevinger
Norsk økonomi går som en kule og langt bedre enn Norges Bank ventet i desember, derfor heves renten nå og nye renteøkninger vil mest sannsynlig komme fremover, varslet sentralbanken torsdag.
Ifølge sentralbankens prognoser skal renten opp til 1,25 prosent i løpet av det første halve året, og deretter økes til 1,75 prosent innen utgangen av 2022.
Må prioritere hardere
Det får betydning for boligrentene. De er ventet å øke i gjennomsnitt med 3,5 prosent innen 2021, ifølge prognosene.
– For en boligeier som har et lån på 2 millioner kroner, vil økningen i renteutgifter utgjøre rundt 20.000 kroner mer i året, altså 1.300 kroner etter skatt i måneden. Da begynner det å kjennes i de flestes lommebøker, sier Carsten Henrik Pihl, forbrukersjef i Huseiernes Landsforbund, til NTB.
– De fleste vil nok merke at de må prioritere hardere, og at det vil bli mindre penger til reiser, forbruk og andre ting, mener Pihl.
Phil sier han forventer at myndighetene holder et godt øye på andre bokostnader, som strøm, nettleie, kommunale avgifter og eiendomsskatt i takt med at boligrentene øker, slik at de totale bokostnadene ikke blir for store.
Ifølge beregninger fra Huseiernes Landsforbund vil den første varslede renteoppgangen på 0,25 prosentpoeng føre til økte renteutgifter på nesten 4.000 kroner i året på et lån på 2 millioner kroner.
Bekymret for gjeldsveksten
Sentralbanksjef Øystein Olsen mener de fleste vil takle renteøkningen, fordi lønnsveksten er ventet å øke betydelig fremover.
– Så er det noen som har veldig høy gjeld, og vi legger til grunn at noen husholdninger vil måtte stramme inn forbruket sitt, uttalte Olsen under en pressekonferanse torsdag.
Olsen sier renteøkningen også har som formål å bremse gjeldsgraden blant nordmenn. For selv om gjeldsveksten har gått noe ned de siste årene, så er den fremdeles en bekymring for Norges Bank.
– Gjeldsveksten er fortsatt høyere enn veksten i inntekter, det kan ikke fortsette til evig tid. Det er en bekymring og utgjør en sårbarhet i økonomien, fastslo Olsen.
Sterkere vekst enn antatt
Sentralbanken la fram en ny pengepolitisk rapport torsdag som viser svært gode anslag for norsk økonomi: Fastlandsøkonomien er ventet å vokse med 2,7 prosent i år, og etter flere år med fall, vokser nå investeringene på norsk sokkel i fjor. Nav-ledigheten var i februar på 2,3 prosent, som var lavere enn anslått, og er ventet å holde seg lav gjennom hele prognoseperioden, som er ut 2022. Disse utviklingstrekkene, samt en svak krone, gjør at Norges Bank oppjusterer den såkalte rentebanen i starten av perioden.
Utsikter til lavere vekst hos handelspartnere gjør imidlertid til at rentebanen justeres ned igjen i siste delen av perioden.
Norges Bank peker på at handelskonflikter, økt proteksjonisme og politisk usikkerhet dempet veksten blant handelspartnerne det siste året.
Tidligere denne måneden varslet Den europeiske sentralbanken (ESB) at den senker prognosene for økonomisk vekst i eurosonen i 2019 fra 1,7 til 1,1 prosent, og onsdag overrasket også Den amerikanske sentralbanken (FED) markedet ved å varsle at man ikke forventer å heve renten i år. Begrunnelsen var et endret risikobilde i den internasjonale økonomien.
