Må doble fastlandseksporten innen 2040

Norsk eksport og fremtiden til den stadig mer omstridte EØS-avtalen er tema under årets NHO-konferanse.

I den anledning har strategidirektør Ivar Slengesol i Eksportkreditt tatt et dypdykk i tallene.

I en rekke twitter-meldinger tegner han et dystert bilde av norsk eksport - hvis man holder oljesektoren utenfor.

Ifølge Slengesol er hovedutfordringen at ingen andre land har tapt større markedsandeler målt i eksportvolum de siste 20 årene enn Norge.

– Utviklingen må snus, sier han.

(1) @nho_no setter eksport på agendaen på morgendagens årskonferanse #viogverden. Her er norsk eksports styrker og utfordringer i sju grafer: Hovedutfordringen er at ingen andre land har tapt større markedsandeler målt i eksportvolum siste 20 år. Utviklingen må snus. pic.twitter.com/4EoK6CnkoO

— Ivar Slengesol (@IvarSlengesol) January 8, 2019

Ifølge Slengesol har vi ikke merket nedgangen i eksporten i Norge fordi høye priser for oljen i kombinasjon med lave priser på populære importvarer, som klær og flatskjermer, har skjermet oss.

Men oljeprisene faller, og mange forventer at de skal fortsette å falle dersom verden skal lykkes med den grønne omstillingen.

For at handelsbalansen dermed skal opprettholdes, noe den trolig må på mellomlang sikt for å opprettholde velferdsnivået vårt, vi kan ikke betale for importvarene uten utenlandsk valuta som vi få av eksport, må eksporten utenom olje og gass dobles innen 2040.

Slengesol viser til et scenario der eksporten fra den såkalte fastlandsøkonomien vokser med 3,2 prosent per år - og slik dobles innen 2040 på et nivå på 1600 milliarder norske kroner.

Viktig melding; norsk eksport utenom olje og gass må dobles innen 2040!Det vil kreve en fokusert satsing! I tillegg kommer klimautfordringen. Her ligger Norges to store utfordringer fremover. Og det haster med å få på plass en langt mer offensiv politikk. https://t.co/SZOAXmNe0I

— Kai Eide (@kai_eide) January 8, 2019

Norges forrige ambassadør til Sverige, Kai Eide, skriver også på Twitter at det er her Norges store utfordring ligger fremover.

– Det haster med å få på plass en langt mer offensiv politikk, sier han. 

De samme tallene viser at fastlandseksporten doblet seg fra 1995 til 2015.

Det store spørsmålet er hvilken del av norsk næringsliv som har et slikt potensial for vekst de neste 20 årene. Mange har pekt på havet - og da særlig oppdrettsbransjen og utvikling av havvind-energi.

Laksefesten som uteble

Etter at regjeringen ble venner med Kina igjen var det ventet at norsk eksport av laks til Asia skulle ta av.

Denne uken pekte Bellona på at å fly norsk laks til Kina kan bli et klimamareritt.

– Dagens situasjon er uholdbar. I dag står flyfrakt av norsk laks for omtrent like store klimautslipp som all innenriks flytrafikk. Med økende eksport vil utslippene også øke, og jo mer som går til Asia og Amerika, desto større blir utslippene, sier seniorrådgiver Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona.

Bellonas løsning er å flytte mer av transporten over til skip.

Et annet tilbakevendende spørsmål er om eksporten av laks til Asia virkelig kommer til å ta av i det hele tatt.

Mens eksporten tikket inn til rekordhøye 2,7 milliarder tonn sjømat for 99 milliarder kroner i 2018, var det EU som var det viktigste markedet. 

Eksporten til Asia gikk ned med 12 prosent målt i volum.

Equinor vil eksportere havvind

Under NHOs årskonferanse onsdag fortalte Pål Eitrheim i Equinor hvordan selskapet jobber for å bli en verdensledende leverandør av havvindmøller.

Blant annet er planen å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Ifølge Eitrheim er investeringsrammen 5 milliarder kroner og beslutningen skal tas i 2019.

Blir det ja, kan det gi 200.000 tonn lavere utslipp av klimagasser per år.