LO-gigant på kollisjonskurs med Ap om EØS

Strid om EØS-avtalen kommer til å skape bruduljer i høst. Sterke krefter i Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, har ønsket å skrote avtalen.

I sommer foreslo imidlertid forbundets representantskap at landsmøtet, som starter 11. oktober, bør nøye seg med å kreve en offentlig utredning om avtalen.

Selv om formuleringer og innstillingen som ligger på bordet kan bli endret, er det overveiende sannsynlig at landsmøtet ikke sier nei til EØS, men stemmer for kompromisset om en offentlig utredning, etter det NTB forstår.

Forbundet diskuterer EØS søndag 13. oktober, mens avstemningen holdes den påfølgende onsdagen.

Landsmøtet markerer starten på en lang EØS-dragkamp fram mot valget i 2021.

– Ikke kødde med EØS

I sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre sist uke kom Støre med et kraftfullt forsvar for EØS-avtalen.

– Vi skal slå ring om EØS-avtalen. Norske distrikter er så avhengig av at det ikke blir køddet med den, sa han, og utdypet overfor Aftenposten:

– Det å utrede alternativ til avtalen betyr at du er på utkikk etter noe annet, og det er ikke Ap. Avtalen er god.

Etter alt å dømme vil Fellesforbundet få med seg Fagforbundet, LOs største forbund, og eventuelt andre medlemmer av LO-familien på kravet om å utrede EØS-avtalen, etter det NTB blir fortalt.

Det innebærer at LO som helhet trolig kommer til å stille seg bak kravet om en utredning av den 25 år gamle avtalen på sin neste kongress i mai i valgåret 2021.

Hente kunnskap

LO har i dag programfestet at arbeidstakerorganisasjonen støtter EØS-avtalen. Men LO-leder Hans-Christian Gabrielsen slamret ikke igjen døren for en utredning.

– Det er viktig å ha respekt for at Fellesforbundet har sine prosesser og fatter sine vedtak. Men kunnskap bør ingen være redd for, sier han til NTB.

Selv om EØS-avtalen er svært viktig for norsk industri og eksport, har kraftig arbeidsinnvandring fra EØS-land utfordret forholdene i norsk arbeidsliv og ført til problemer med sosial dumping.

– Jeg mener det er et handlingsrom i EØS-avtalen som vi ikke bruker godt nok. Det handler om hvilket politisk flertall vi har. Hvis du ønsker en utvikling i én retning, kan det være mer opportunt å la være å bruke det handlingsrommet, sier Gabrielsen.

Han viser til Oslo-modellen, som nettopp tar tak i utfordringene med sosial dumping. Problemene i bygg- og anleggsbransjen i Oslo har vært mye omtalt.

Et enten eller

Ifølge Fellesforbundets representantskap bør alternativet til EØS enten bygge på WTO-regelverket og Norges handelsavtale med EU fra 1973, eller fullt medlemskap i EU.

Det er også behov for mer kunnskap om norske myndigheters «evne og mulighet til å påvirke» utformingen av EUs regler, og om Norge i tilstrekkelig grad utnytter mulighetene. Også ESA- og EFTA-domstolens rolle på arbeidslivsområdet bør settes under lupen.

Aps EØS-iver møter ikke bare motstand i LO-familien. Senterpartiet er sterkt mot hele avtalen, og også Rødt og SV ønsker å erstatte den med en handelsavtale.

Dagens regjering har gjentatte ganger advart mot å sette EØS-avtalen i spill og vil neppe etterkomme et eventuelt krav fra LO om en utredning. Det kan dermed først bli aktuelt ved en rødgrønn valgseier i 2021.