– Gettostempelet er urettferdig

Khadija Abdi fra Somalia og palestinske Samar Subhie ler litt. De jobber begge på Møtestedet, servicesenteret til det allmenne boligselskapet som eier de 560 leilighetene i beryktede bydelen på Nørrebro i København.

Torsdag kom Sylvi Listhaug (Frp) til Mjølnerparken for å ta den i øyesyn. Sammen med Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim jakter hun på nye ideer til partiets asylpolitikk.

• KOMMENTAR | Løgn, forbannet løgn og dansk innvandringsstatistikk

85 prosent av de rundt 1.800 beboerne her har innvandrerbakgrunn, over halvparten er arbeidsløse, og bydelen har i perioder slitt med voldelig gjengkriminalitet.

– Men forholdene er mye bedre nå enn det var for ti år siden. Dette er ingen getto, slår Samar fast.

– Problemene er sterkt overdrevet. Vi føler ikke at vi bor på et forferdelig sted, sier Khadija, som har bodd her i 26 år.

Getto-lov

Mjølnerparken er et av 29 områder som i dag blir klassifisert som getto i Danmark. Gettolista lages ut fra kriterier som kriminalitet, inntektsnivå, utdanningsnivå, andel innbyggere på stønad og etnisitet.

Det danske Folketinget har vedtatt egne lover som gjelder for disse: Blant annet kan kriminalitet som begås her, føre til dobbelt straff. Er man i tillegg medlem av en gjeng, kan straffen dobles ytterligere en gang.

– Veldig interessant. Dette er virkelig et grep som kan tas overfor kriminelle gjenger som utgjør et problem, sier Listhaug til NTB.

Hun er ikke fremmed for tanken om å innføre samme type lovgiving i Norge og peker på at ungdomskriminaliteten er på full fart oppover.

– Vi har ikke de samme problemene i Norge som i Danmark ennå. Men poenget er hvordan vi kan forhindre en slik utvikling, supplerer Engen-Helgheim.

Roser politiet

Både Samar og Khadija og leder for den boligsosiale helhetsplanen i Mjølnerparken, Grete Kerrn-Jespersen, mener gjengkriminaliteten har blitt merkbart mindre i bydelen.

– Politiet har gjort en god innsats, sier de.

Kerrn-Jespersen, som har jobbet med integrering siden 1984, mener imidlertid at systematiske tiltak for å sørge for utdanning og arbeid til flyktninger og innvandrere og ha et langsiktig perspektiv er det viktigste.

– Det viktige er stabilitet. Det har ikke vært tilfellet her i Danmark, sier hun.

– Mange politikere profilerer seg på innvandring, på å sette i gang nye tiltak. Det blir stadig vanskeligere å leve opp til kravene, framholder hun.

Kan bli tvangsflyttet

Gettoloven kan også føre til at mange av beboerne blir tvangsflyttet. 300 leiligheter skal tømmes for å oppfylle et nytt krav om at bare 40 prosent av familieboligene i gettoene kan eies av et allment boligselskap.

Den omdiskuterte loven ble vedtatt av et stort flertall i Folketinget i november i fjor.

– Mange er redde for at de må flytte. Dette er tungt for mange, sier Khadija.