Legemiddelmangel skaper 60 millioner kroner årlig i ekstraarbeid for apotekene

Publisert: 18. juni 2019 kl 09.48

Oppdatert: 24. november 2021 kl 12.35

I en ny kartlegging av Apotekforeningen går det frem at mangelen får konsekvenser for mange og skaper merarbeid.

– Arbeidet med å skaffe fullgode alternativer til legemidler som mangler utgjør et betydelig og uforutsigbart merarbeid for apotekene. Det omfatter både logistikkarbeidet som gjøres for å ligge i forkant av varslede mangelsituasjoner. I tillegg bruker apotekpersonalet mye tid på å kommunisere med pasienten om mangelsituasjonen, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

LES OGSÅ Legemiddelmangelen skyter i været

Han har vært prosjektansvarlig for kartleggingsstudien.

I gjennomsnitt bruker de apotekansatte 3,5 minutter ekstra pr. pasient, som tilsvarer en årlig merkostnad for apotekene på over 60 millioner kroner.

– Pasienter som opplever at legemidlene de bruker ikke er å få tak i, kan føle utrygghet og engstelse, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.

Hovedfunnene i undersøkelsen

Dette er hovedresultatene i kartleggingen av omfanget av legemiddelmangel:

96,4 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert på apoteket nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet – 3,6 % fikk det ikke
1,3 av 3,6 % av pasientene fikk nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, men ikke umiddelbart, fordi apoteket måtte bestille den fra legemiddelgrossist
1,0 av de resterende 2,3 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, bl.a. i form av annen pakningsstørrelse eller utenlandsk pakning av samme legemiddel
De resterende 1,3 % fordeler seg i 3 grupper:
0,2 % ble henvist til et spesifikt annet apotek som hadde nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet
For 0,5 % fant ikke apoteket noen umiddelbar løsning for
For 0,6 % er det ikke klart om det ble funnet noen løsning eller ikke

Oppsummert betyr dette at mellom 0,5 og 1,1 % av pasientene hverken fikk det legemidlet legen hadde forskrevet eller et godt alternativ.

Saken fortsetter under annonsen

Studien viser at pasienten ikke umiddelbart fikk det legemiddelet som stod på resepten i 3,6 prosent av alle reseptekspedisjoner i perioden hvor undersøkelsen ble utført, mars 2019.

På årsbasis tilsvarer det nesten to millioner ganger.

Hvilke typer legemidler er det som mangler?

De legemidlene det oftest ble rapportert om mangel på i kartleggingen er:

Kodein og paracetamol (bl.a. Paralgin Forte)
Oksazepam (Sobril)
Metenamin (Hiprex)
Bumetanid (Burinex)
Acetylsalisylsyre (Albyl-E)

Disse fem virkestoffene utgjorde over halvparten av de innrapporterte mangeltilfellene når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Litt mer enn 10 % av varenumrene sto for nesten 80 % av antall rapporterte mangler. Det er altså slik at noen få legemidler sto for mesteparten av manglene.

– I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt. Alternativene kan være andre pakningsstørrelser, doseringer eller godkjente utenlandske pakninger av samme legemiddel. Da gjenstår 1,3 av de 3,6 prosentene. I noen tilfeller kunne pasienten henvises til et annet apotek som hadde akkurat den pakningen pasienten trengte. Men i opp mot en halv million tilfeller hvert år, er det ikke mulig for apoteket å finne en løsning, sier Tysnes.

– Pasienter flest trenger ikke uroe seg, men det er alltid fornuftig å etterfylle sine faste legemidler i god tid før pakningen man har er tom. Da er det som regel mulig å finne gode løsninger selv om legemiddelet skulle mangle, påpeker Tysnes.

Andre funn i undersøkelsen

B-preparater (vanedannende og sterke smertestillende legemidler) står vanligvis for 10 % av legemiddelsalget, men sto i kartleggingen for 41 % av mangelrapporteringene. En viktig årsak er at Sobril og Paralgin Forte manglet i kartleggingsperioden.
De fleste legemidlene det var mangel på hadde likevel et betydelig salg, men ikke i høyt nok til at alle pasienter fikk det legemidlet som legen hadde forskrevet.
Generiske merker av byttbare legemidler manglet mye sjeldnere enn andre. Gamle legemidler uten patentbeskyttelse, men som ikke er generisk byttbare i Norge, så ut til å mangle oftere (eks Paralgin Forte og Hiprex).
Legemidler som ikke sto på Legemiddelverkets bytteliste manglet vesentlig oftere enn legemidler på byttelisten.
Innenfor byttelisten var det vesentlig sjeldnere mangel på legemidler med trinnpris enn på legemidler som ikke var på trinnprissystemet.
Det var oftere mangel på billige enn på dyre legemidler. Aller størst mangel var det på de billigste legemidlene, med en utsalgspris ut av apotek på under 100 kr inkl. mva.
De apotekansatte brukte i gjennomsnitt 3,5 minutter ekstra pr ekspedisjon på å håndtere en mangelsituasjon når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Det tilsvarer en årlig kostnad for norske apotek på 64 mill. kr. I tillegg kommer tid brukt på å opprettholde lagerbeholdning av legemidler det varsles mangel på mv.

For mange av disse karakteristikaene er det viktig å minne om at listen representerer legemiddelmangelen i kartleggingsperioden (mars 2019). Listen over hvilke legemidler som mangler vil være annerledes på andre tidspunkter.

Saken fortsetter under annonsen

legemiddelmangel