Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i hele Norge. Det kan by på store transport-utfordringer i fylkene. Her: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner snakker med Elvebakken-elever om klimautfordringer.

Foto

Terje Pedersen / NTB scanpix

Problematisk med fritt skolevalg i fylkene

Publisert: 3. september 2019 kl 14.32
Oppdatert: 3. september 2019 kl 16.18

Regjeringen vil innføre fritt skolevalg nasjonalt - slik man har i enkelte fylker. 

Dagens Perspektiv har vært i kontakt med flere av fylkene som i dag praktiserer fritt skolevalg. Gjennomgangen viser at det kan oppstå flere praktiske problemer med en nasjonal ordning:

  • Ugunstig lang reisevei

  • Skolebytte mellom trinnene

  • Dårlig samsvar mellom skolene

  • Bryter med nærskoleprinsippet

Reisevei fører til frafall

En lengre reisevei kan føre til mer frafall, mener Espen Schanche, avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik.

­– Elever som har fått skoleplass her, har takket nei til skoleplass på grunn av lang reisevei og at de føler seg utrygge på et helt nytt miljø, sier Schanche.

Han forteller at disse elevene nå er under oppfølgingstjenesten (OT), mens de kunne gått på skolen.

Saken fortsetter under annonsen

Må ut mellom trinnene

I Vestfold praktiseres i dag fritt skolevalg i hele fylket, og alle elever må søke om å beholde skoleplassen sin i overgangen til Vg2 og Vg3.

Tidligere i høst skrev Hortens-avisa Gjengangeren om 18 år gamle Michael som måtte se seg nødt til å fullføre studieløpet sitt på en annen skole enn Horten videregående skole.

Grunnen var at da den splitter nye skolen sto ferdig bygget strømmet søkere fra andre skoler til. Det kom som en overraskelse da Michael innså at karaktersnittet hans ikke holdt mål.

Også Tønsbergs Blad meldte om en lignende hendelse: Jenny som skulle opp i Vg3 på helse og oppvekst-linja ved Re videregående skole, ble skvist ut som følge av et lavere karaktersnitt enn andre søkere.

Problemet oppstod imidlertid da hun innså at ved å godta en studieplass ved en annen videregående skole, stod hun i fare for å ikke oppnå studiekompetanse som følge av at timeplanene på de to skolene ikke samsvarte.

Seksjonssjef for utdanning i Vestfold fylkeskommune Leif Birger Olsen har uttalt at han ønsker å se nærmere på den pedagogiske metodikken mellom skolene i fylket for å sikre bedre samsvar.

Saken fortsetter under annonsen

Olsen understreker overfor Dagens Perspektiv at det tross alt ikke er snakk om mange elever i Vestfold som «mister» skoleplassen sin og må bytte skole.

I år var det fire av 1496 elever ved studieforberedende løp i Vestfold som ikke fikk skoleplass ved samme skole i overgangen fra Vg1 til Vg2. Fra Vg2 til Vg3 var det to elever som måtte bytte skole.

Olsen kommer ikke med tall på hvor mange elever dette gjelder på yrkesfaglige utdanningsløp, men understreker at disse elevene oftere selv ønsker å bytte skole med utgangspunkt i hvilket programområde de velger og hvilke skoler som tilbyr det.

Hverken KS eller Utdanningsdirektoratet har nasjonale statistikker på hvor mange elever som har måttet bytte skole som følge av svakt karaktersnitt. Heller ingen av fylkene som Dagens Perspektiv har vært i kontakt med, med unntak av Vestfold, opplyser å sitte på slike tall.

Forskjell i fortrinnsretten

I de fleste fylker konkurrerer alle elever på karakterbasert grunnlag til alle de tre årene med videregående opplæring.

Forskjellen ligger imidlertid i om fylkene har innført fortrinnsrett for elever som allerede har plass ved skolen eller ikke.

Saken fortsetter under annonsen

På studieforberedende løp i Hordaland har elevene fortrinnsrett på studieplass ved samme skole når de søker til andre og tredje klasse.

I Rogaland har elevene fortrinnsrett kun når de søker seg til tredje klasse. Helge Eide ved opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune begrunner dette med at elevene får mulighet til å hoppe på et «nytt tog» etter Vg1 dersom ungdomsskolekarakterene ikke sikret plass ved skolen eleven først og fremst ville inn på.

Ingen fylker Dagens Perspektiv har vært i kontakt med, har innført fortrinnsrett for elever i yrkesfaglige studieløp.

Fylkenes forklaring er at man ønsker større fleksibilitet for elever som søker seg inn til mer spesifikke studieløp.

«På yrkesfag er det ofte slik at elevene ønsker seg et vg2 tilbud som skolen ikke har. Det er derfor naturlig at de har en annen skole enn den de er elev på som sitt første ønske,» skriver Birthe Haugen, seksjonsleder ved opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune, i en e-post.

– Problematisk

Men Schanche mener det er høyst uheldig at ordningen rammer de svakeste elevene.

Saken fortsetter under annonsen

– Ingen systemer er perfekte, men jeg synes i alle fall det blir problematisk når det er de som stiller dårligst som skal få det vanskeligst, sier han.

– Jeg tenker også at i et transport-økonomisk perspektiv er det dumt å sende elever langt av gårde.

Ifølge Schanche bør man heller se på potensialet i nærskoleprinisppet.

– Nærskoleprinsippet vil ikke ødelegge for de som aktivt søker seg inn på et annet program enn det nærskolen tilbyr, men det vil bedre sikre kortest mulig reisevei for de svakeste elevene, sier han.

I dag praktiserer fire fylker denne ordningen: Buskerud, Telemark, Trøndelag og Østfold.

Regjeringens forslag om å innføre fritt skolevalg nasjonalt innebærer at fylker ikke lenger kan praktisere nærskoleprinisppet.

Begge utfallene av regjeringsforslaget innebærer imidlertid at fylkene selv kan sette inntaksområder for å begrense elevenes reisevei.

Saken fortsetter under annonsen

Forskjellen er at det i alternativ nummer to kun vil bli gitt mulighet til å fastsette slike avgrensede områder dersom man kan vise til store reiseavstander eller trafikale utfordringer med komme seg fra A til B.

I forslaget presiseres det også at det ikke skal endres ved fylkenes rett til å bestemme over fortrinnsretten.

Fritt skolevalg
søn 20.02.2022 23:47

Fritt skolevalg innebærer at elever som søker til videregående skoler kan velge skoleplass fritt i fylket og konkurrerer med andre søkere på karakterbasert grunnlag. Regjeringen ønsker nå å innføre ordningen nasjonalt.

I dag er det slik at hver enkelt kommune selv velger hvilket inntakssystem som praktiseres. Fire fylker praktiserer i dag nærskoleprinsippet, fem fylker praktiserer fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder og ni fylker praktiserer ordningen fritt skolevalg med karakterbasert inntak over hele fylket.

Regjeringen har lansert et forslag om å innføre fritt skolevalg i alle fylker. Samtidig er byrådet i Oslo i gang med å vurdere andre inntaksmodeller og har satt ned et utvalg som skal levere innstilling 25. januar 2020.

Argumentet fra opposisjonen har vært at karakterbasert inntak fører til A- og B-skoler, noe som særlig vises i Oslo. Der har den «beste» skolen (Elvebakken) et karaktersnitt på 5,4 for å komme inn, mens de «dårligste» (Ulsrud, Hersleb) har et snitt på 3,2.

Høringsfristen for forslaget om nasjonalt fritt skolevalg er 25. november.

Kilde: Regjeringen, Utdanningsetaten i Oslo