Klimavennlige statsetater

Sist uke fortalte skattedirektør Hans Christian Holte om hvordan Skatteetaten – helt uavhengig av politiske vedtak og tildelingsbrev – på egen kjøl hadde vedtatt å redusere egne flyreiser for å bidra til et bedre klima.

Etatens folk skal neste år fly 10 prosent mindre enn i innværende år, har Skatteetaten vedtatt.

– Første halvår 2019 fløy vi drøyt 7700 flyreiser i etaten, hvorav 7200 innlands, 450 innen Europa, og 50 interkontinentale. Holder denne trenden ut året, fører våre flyreiser til betydelige CO2-utspill i 2019, nærmere bestemt ligger vi an til å fly hele 1,5 millioner mil tilsvarende et utslipp på om lag 3320 tonn CO2. I 2020 er målet at vi skal redusere disse utslippene med ti prosent, skrev Hans Christian Holte i en kronikk i Dagens Perspektiv.  

Andre som tenker i samme bane?

Dagens Perspektiv har spurt et knippe andre statlige etater om de har innført klimatiltak på eget initiativ, og om klima og miljø er noe de har med seg når strategier og interne budsjetter skal vedtas.  

Noen etater har som jobb å bevare klima og natur, mens andre har mer kontorpregede oppgaver, der klimakutt-mulighetene er noe mer begrenset.

På den annen side: Skatteetaten er langt fra noe naturforvaltningsorgan, men har vedtatt klimatiltak der de så de kunne gjøre en forskjell.

Det er et godt initiativ fra Skatteetaten og vi vil ta med oss dette inn i budsjettplanleggingen og vurdere om vi skal sette egne klima- og miljømål fremover

Barneombudet

Foto

Kommunikasjonssjef Eva Karin Dahle Rabben ved Barneombudet. (Foto: Barneombudet)

Denne måten å tenke på har inspirert Barneombudet.

– Barneombudet har per i dag ikke nedfelt egne mål knyttet til klima og miljø. Det er et godt initiativ fra Skatteetaten og vi vil ta med oss dette inn i budsjettplanleggingen og vurdere om vi skal sette egne klima- og miljømål fremover, skriver kommunikasjonssjef Eva Karin Dahle Rabben i en epost. Hun påpeker imidlertid at de er klimabevisste, også i hverdagslige rutiner:

– Barneombudet er en liten virksomhet, hvor vi gjennom det daglige arbeidet forsøker å ta gode, klimavennlige valg. Vi har installert videoutstyr, slik at det er mulig å ha møter uten å reise, og vi oppfordrer våre medarbeidere til å ta tog der det er hensiktsmessig. I tillegg har vi digitalisert virksomheten gradvis, blant annet med elektronisk arkiv og ved lavere opplag av trykksaker enn før, opplyser kommunikasjonssjefen.

Med rent hav som hovedoppgave

Foto

Kommunikasjonsdirektør Torny Aarbakke har en lang liste med klimatiltak fra Havforskningsinstituttet. (Foto: Paul S. Amundsen/Havforskningsinstituttet)

Havforskningsinstituttet har i oppgave å holde havet rent, noe som kanskje gjør det mer naturlig å aktivt tenke i klimabevisste baner.

– Ved Havforskningsinstituttet står bærekraft sentralt, og hovedmålet vårt er å bidra til rene og rike hav, skriver kommunikasjonsdirektør Torny Aarbakke i en epost til Dagens Perspektiv.

I tillegg har instituttet tatt grep for egen maskin.

Rederiavdelingen til Havforskningsinstituttet drifter sju forskningsfartøyer. Rederiet er ISO-sertifisert og driver kontinuerlig forbedring for å redusere sin påvirkning på det ytre miljø, ifølge instituttet. Alle skipene har lovpålagte energieffektiviseringsplaner. Mange tiltak er iverksatt og målet de siste årene har vært å redusere drivstoff-forbruket med 2 prosent hvert år, noe de har oppnådd.

For å lykkes justerer de blant annet seilingsruter og toktprogram for å optimalisere bruken av fartøyene med minst mulig bunkersforbruk.

– I tillegg fokuseres det på effektiv gjennomføring av tokt og at toktene skal avsluttes så snart planlagt arbeid er gjennomført. Bunkersbesparelsen tas inn i vårt miljøregnskap, skriver Aarbakke.

Noen ganger vil vi måtte betale litt mer i våre innkjøp for å velge bærekraftig

Torny Aarbakke har også har andre eksempler på klimatiltak ved Havforskningsinstituttet på sin liste:

• Både hovedkontoret i Bergen og Forskningsstasjonen Flødevigen er sertifisert som Miljøfyrtårn. Havforskningsinstituttet rapporterer årlig på fastsatte miljøkrav. I tillegg etableres mål og tiltak i en handlingsplan.

• Havforskningsinstituttet har i lang tid arbeidet med å få gode rutiner på lagring og levering av avfall, og ser også på utslippskontroll og miljørisikovurdering. Da de fikk tilsyn den 15. mai i år, kunne instituttet derfor legge frem gode instrukser og dokumentere at de behandler kjemikalier etter gjeldende lover og forskrifter. Både Fylkesmannen og Miljødirektoratet var meget godt fornøyd med avfallshåndteringen, ifølge kommunikasjonsdirektør Aarbakke.

• Instituttets reisepolicy er mindre fly og reising – enda mer skype, Vidyo etc.

• Budtjenesten deres har elbil.

• De har full kildesortering.

• De har lenge hatt gjenbruk av alt som kan gjenbrukes. I 2017 innredet Havforskningsinstituttet 125 nye kontorer, fire sosiale soner, åtte møterom og én kantine med gjenbruksmøbler.

• Havforskningsinstituttet har søkelys på bærekraft i sine innkjøp.

– Senest diskutert på siste ledermøte, påpeker Aarbakke i forbindelse med siste punkt. 

– Vi ønsker å utfordre våre samarbeidspartnere innen innkjøp, blant annet Bergen kommune og Statens innkjøpssenter, for at vi sammen skal bli enda bedre på bærekraft, sier Torny Aarbakke.

Hun forteller at Havforskningsinstituttet også har startet arbeidet med å se på hvordan vi eventuelt kan iverksette «Plastløftet» i organisasjonen. Dette er et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å se på hvordan man kan få en mer sirkulær plastøkonomi.

I tillegg ønsker instituttet å følge regjeringens varslede forbud mot engangsartikler av plast.

– Noen ganger vil vi måtte betale litt mer i våre innkjøp for å velge bærekraftig, men vi mener vi handler riktig og at vi over sikt vil vi tjene inn på flere prosjekter.

Flere statlige etater har «meldt inn» sine klimatiltak. Følg med på Dagens Perspektiv i dagene som kommer.