Kjøttfri julaften og lovpålagt ølbrygging – her er juletradisjonene som har endret seg
Tradisjoner er noe som bevares og føres videre med generasjoner, men de endres ofte over tid.
– Et godt eksempel på dette er juleølet. Juleølet er det eldste elementet vi fremdeles har i dagens julefeiring. I hedensk tid markerte vi jól, som innebar «å drikke jól», altså å drikke til ære for Odin og Tor, sier forsker Eva Narten Høberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til NTB.
Den gang var det faktisk et krav om at alle skulle bygge øl av kornet, og dette var nedfelt i loven, forklarer Høberg. Dersom man ikke brygget øl, ble man bøtelagt.
– Denne tradisjonen fortsatte selv om Norge ble kristnet. Guder ble byttet ut, og man skålte i stedet til ære for Jesus og jomfru Maria. Det er et godt eksempel på hvordan tradisjoner videreføres, men forandrer seg og påvirkes i møte med nye kulturer og politiske og religiøse impulser, sier Høberg.
Kjøttfri julaften
I hundrevis av år var desember helt kjøttfri fram til 1. juledag. I førjulstiden spiste vi spiste fisk, grøt og kornmat.
– Det var en del av fastetradisjonen i den katolske tiden i Norge før reformasjonen. Vi spiste ikke kjøtt før 1. juledag, men da spiste vi til gjengjeld mye kjøtt, sier hun.
Høberg påpeker at julefeiringen før i tiden også var vesentlig kortere enn det den er i dag.
– Nå har vi begynt å feire jula mye tidligere. Der vi før begynte å spise kjøtt 1. juledag, har vi nå julebordsesong allerede fra november, sier hun.
Svineribbas inntog
I nåtidens julefeiring er det svineribbe som serveres i flest norske hjem på julaften. Rundt halvparten av Norges befolkning spiste svineribbe som hovedrett på julaften i fjor, ifølge Matprat.
Svineribbe er imidlertid et mer moderne innslag i den norske juletradisjonen og ble ikke introdusert før et stykke ut i 1900-tallet.
Svineribbe tilberedes fra fersk tilstand, eventuelt etter frysing og moderne vakuumpakking. Pinnekjøtt baserer seg på gamle konserveringsmetoder som tørking, salting, speking og røyking. Dette er noe av grunnen til at svineribba i større grad preget julemenyen først da fryseren ble vanlig i Norge, forklarer Høberg.