– Kan bli kritisk for kommuneøkonomien

I 2018 økte kommunenes kostnader til omsorgstjenester med hele 7,5 prosent sammenlignet med 2017.

Hadde det ikke vært for høyere skatteinntekter enn forventet, kunne situasjonen blitt svært alvorlig.

– Dersom den etter hvert langvarige trenden på disse særegne utgiftsområdene fortsetter, og kommer på toppen av økende forventede utgifter til omsorgstiltak overfor pleietrengende eldre som vi vet kommer etter hvert, er dette på sikt kritisk for kommuneøkonomien, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Over tid kan ikke aktivitetsveksten i kommunene være sterkere enn inntektsveksten, slik den var i 2018

Jubelen stilnet

Etter flere jubelår i kommunene med svært gode økonomiske tall, ble det en liten nedgang i 2018viser de siste KOSTRA-tallene som ble lagt frem fredag av SSB.

Som Dagens Perspektiv skrev fredag, viser KS til at det har vært en kraftig vekst i kommunale helse- og omsorgstjenester det siste året, noe som kan være en grunn til at driftsresultatet svekkes.

Ifølge KS kommer den sterke veksten i første rekke innenfor hjemmebaserte tjenester hvor utgiftene brutto øker med over fem milliarder kroner, eller om lag ni prosent det siste året.

Utgiftene til helse- og omsorgstjenester økte med rundt 7,5 prosent fra 2017 til 2018. at utgifter til økonomisk sosialhjelp i kommunene øker med 5,8 prosent. 

– For kommunesektoren samlet er økonomien god ved inngangen til 2019. Men over tid kan ikke aktivitetsveksten i kommunene være sterkere enn inntektsveksten, slik den var i 2018. Kommunene kan ikke forvente at kommuneregnskapene år etter år blir reddet av overraskende høye skatteinntekter eller av avgifter på nye konsesjoner for oppdrettsanlegg, slik de ble i 2018, sier Helge Eide.

Ressurskrevende tjenester

Ved hvert eneste statsbudsjett de siste fire, fem årene har KS uttrykt kritikk mot at regjeringen etter KS’ oppfatning har lempet stadig mer av kostnadene for de mest ressurskrevende brukerne av velferdstjenester over på kommunene.

Ved å øke kommunenes egenandel i finansieringen av såkalte ressurskrevende tjenester, har regjeringen påført kommunene mer enn 1 milliard i økte kostnader i løpet av fire år, viser beregninger fra KS.

– At dette innslagspunktet stadig heves, gir en rekke kommuner store utfordringer når det gjelder ressurskrevende tjenester, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen til Dagens Perspektiv etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019 i fjor høst.

De siste fire årene har regjeringen foreslått – og fått gjennomslag for –innstramminger i den statlige finansieringen av ressurskrevende tjenester.

Dette har kommunene fått merke på pungen, litt etter litt, og i fjor ga det blant annet et sterkt utslag på veksten i omsorgstjenester.

Og det er kanskje ikke så rart. Siden 2005 har antall innbyggere med behov for ressurskrevende tjenester økt mye mer enn befolkningsveksten som sådan. 

I 2007 var det 4140 innbyggere i Norge som mottok denne typen ekstraordinære tjenester. 12 år senere – i 2019 – er antallet doblet. I år vil 8271 mennesker motta slike tjenester her i landet. Ifølge tall fra KS har antallet brukere med behov for ressurskrevende tjenester økt med hele 22,3 prosent her i landet bare siden 2007. I samme periode har veksten i befolkningen i aldergruppen 18 – 66 år kun økt med 5,2 prosent.  

Eldrebølgen

– På lengre sikt kan nok kommunene påvirke deler av utgiftsveksten gjennom egen politikk. Det gjelder både utgifter til barnevernstiltak og sosialhjelputgifter. Etter hvert må jo tidlig innsats i barnehage og skole, en god folkehelsepolitikk og aktivt arbeid med inkludering og kvalifisering av innvandrere og flyktninger kunne gi effekter for utgiftsbehovet, sier Helge Eide.

– Men samtidig vil det være vesentlige faktorer som kommunene ikke kan styre. Samlet sett er det nok krevende å skulle mene noe skråsikkert om hvordan disse utgiftene vil vokse videre, ut over det som følger av ren demografiframskrivning. At kommunene uansett må forvente økende utgifter til pleie og omsorg på grunn av at den eldste delen av befolkningen vil øke relativt mest etter hvert, er velkjent, påpeker han.  

–Villet politikk

På Stortinget har Senterpartiet merket seg at kostnaden øker for kommunene. Og partiets medlem i kommunalkomiteen, Heidi Greni er ikke overrasket.

– Dette er en utvikling Sp har varslet lenge, sier hun. – Rammeoverføringa er for liten til å dekke utgiftene, dette har vi tatt høyde for i vårt alternative budsjett

Greni lister opp noen av årsakene hun mener fører til stadig trangere kommuneøkonomi:

• økte sosialutgifter:
• redusert bostøtte
• økt egenandel for ressurskrevende tjenester
• redusert arbeidsavklaringsstønad
• dårlig lønnsutvikling i lavtlønnsyrker

– Når vi vet at endringa i kommunenes inntektssystem har gitt betydelig trangere rammer for små og mellomstore kommuner, samtidig som kommunene har fått mange nye oppgaver som ikke er fullfinansiert, sier det seg selv at regnestykket ikke går opp, framhever Heidi Greni. Hun mener kommunereformen har mye av skylda

– Kommunene skal tvinges til sammenslåing gjennom sultefôring. Blant annet med krav om at alle kommuner må ansette i spesielle stillinger, sier hun.

Regjeringen har vedtatt at alle kommuner fra 2018 skal ha egen lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 skal alle kommuner også ha fått på plass egen ergoterapeut, psykolog og tannlege. Også en egen jurist mener regjeringen bør inn i et slikt stillingskrav for kommunene.

– Dette er villet politikk fra regjeringas side. Vi snakker om oppgaver mindre kommuner til nå har løst godt gjennom interkommunalt samarbeid eller kjøp av tjenester, sier Heidi Greni.