Foto

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Jens vs Erna

Publisert: 7. oktober 2019 kl 12.23
Oppdatert: 7. oktober 2019 kl 12.23

Fra et statsbudsjett til det neste er det ikke alltid like lett å få øye på endringene. Derfor har Finansdepartementet laget en oversikt som skal gjøre dette enklere for hvert politikkområde. 

Med utgangspunkt i tall fra de siste ti årene, kan man enklere se hvordan Erna Solbergs regjering prioriterer på de store områdene i forhold til den siste runden med de rød-grønne og Jens Stoltenberg. 

 

Først en advarsel. Denne typen sammenligninger er svært krevende for Finansdepartementet. Hvordan utgiftene fordeles på budsjettet har det med å endres av politikerne hele tiden. En utgift som ett år er statlig, kan det neste bli kommunal eller fylkeskommunal. Det er heller ikke alltid politikk forblir i det samme departementet.

Men det meste av dette forsøker embetsverket å rydde opp i når de gjør seg sine beregninger. 

Det første man legger merke til, er hvor like prioriteringene egentlig er. Mens de rød-grønne økte de priskorrigerte utgiftene til sykehusene med 1,5 prosent per år i snitt, har Solberg-regjeringen gjort det med 2,3 prosent. 

Saken fortsetter under annonsen

I faktiske milliarder blir likevel forskjellen enorm for dette som er blant de største postene på budsjettet utenom Folketrygden. Fra 96 milliarder i året, bruke vi nå 160 milliarder per år på Spesialisthelsetjenesten.

På vei- og jernbane har begge regjeringene økt bevilgningene kraft. Innen den nokså store posten Rettsvesen og beredskap er også utgiftsveksten om lag lik mellom de to.

Når det er sagt, blir det klart at det faktisk er en hel del områder som skiller de to regjeringene på overordnet plan også. 

Mens Stoltenberg reelt kuttet i forbruket på forsvaret med -0,8 prosent hvert år mellom 2009 og 2013, har Solberg økt med 3,9 prosent. 

Innen Næring og fiskeri falt utgiftene reelt med 2,8 prosent hvert år under Stoltenberg, mens de har økt tilsvarende med 2,9 prosent under Solberg. 

På politikkområdet Arbeid og sosiale formål falt bevilgningene under Stoltenberg. Grunnen var utfasing av høye utgifter til gjennomføring av NAV-refomen og IKT-arbeid i begynnelsen av perioden. Under Solberg har utgiftsområdet ikke endret seg.