Ja, julegaver er samfunnsøkonomisk sløsing
Den nå avdøde NHH-professoren Agnar Sandmo skrev i 1979 den satiriske artikkelen «Pareto som julenisse» som ble publisert i magasinet Sosialøkonomen.
Store summer blir brukt – og sløst – på julegaver hvert år. I fjor innrømmet 1,2 millioner nordmenn – altså hver fjerde nordmann – at de sløste penger på gaver i julestria. De som sløser mest er i aldersgruppen 30-39 år.
Mens mange selv mener de sløser penger på gaver, mat og drikke i jula, var Sandmos hovedargument er at innkjøp av julegaver alltid vil være et effektivitetstap fordi den som gir ikke vet hva den som får faktisk ønsker seg.
Ifølge det såkalte Pareto-kriteriet er den beste samfunnsøkonomiske løsningen at noen grupper får det bedre uten at andre får det verre. Legger man dette kriteriet til grunn i et julegave-perspektiv, er det derfor bedre å gi penger i julegaver fremfor ting man ikke vet om mottakeren ønsker seg.
Ser man for seg at den som får pengegaven bruker den til å kjøpe et produkt, vil også næringslivet inntjene det samme som de ville gjort om giver kjøpte en julegave til samme sum.
Samtidig vil mottakeren få det bedre fordi hun eller han kan kjøpe det som faktisk stod på ønskelisten – fremfor nok en forbruksgave man kanskje ikke hadde bruk for.
Mens Sandmo tok utgangspunkt i samfunnets samlede tap av verdier, viser andre analyser at det personlige tapet er stort. Den amerikanske økonomen Joel Waldfoge har utført en undersøkelse som viser at mellom 10 og 33 prosent av totalbeløpet vi bruker på julegaver er et rent tap hvis man sammenligner prisen på varen med verdien den har for mottakeren.
Også Waldfoge argumenterer for at pengegaver er det som maksimerer julegavenytten for alle parter.
Likevel kan selv en samfunnsøkonom ser verdien av en innpakket gave på julaften:
- Vi vet også at en gave kan være mer verdt for mottakeren enn det som svarer til innkjøpsprisen. Den formidler et budskap om at giveren bryr seg om oss og at de vet hva vi bryr oss om, sier Sandmo i en video NHH lagde i 2014.
God jul!