Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere

Datatilsynet konkluderer med at partiet Høyre brøt med personvernlovgivningen da det i valgkampinnspurten i 2013 kartla potensielle Høyre-velgere for å sende dem målrettet partireklame. Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn.

– Lovgiver har satt en foreldelsesfrist på fem år i slike saker. Vi har derfor ikke vurdert å ilegge overtredelsesgebyr. Vi konstaterer at loven er brutt og kommer med kritikk, i form av en irettesettelse, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NTB.

Det var NRK som i fjor avslørte hvordan Høyre kunne ha begått flere brudd på personvernlovgivningen under valgkampen i 2013. Høyre meldte selv inn to mulige avvik til Datatilsynet – blant annet etter å ha delt medlemslister med persondata til Facebook. I arbeidet med disse framkom saken partiet nå irettesettes for: Utviklingen av appen «Dugnad», hvor partimedlemmer blir anmodet om å gi tilgang på sine vennelister på Facebook.

Listene dannet grunnlaget for kartlegging og rekruttering av potensielle Høyre-velgere.

Høyre har beklaget

– Dette var et enkelttilfelle som fant sted under valgkampen for seks år siden. Vi har beklaget til alle de involverte, sier markeds- og kampanjesjef Thoralf Granerød i Høyre til NTB.

Datatilsynet konkluderer med at Høyre-kampanjen bryter med personvernlovgivningen på to punkter: Personvernet til dem som ble kartlagt var ikke tilstrekkelig ivaretatt, Høyre gjorde ingenting for å informere dem som ble kartlagt og ga dem heller ingen mulighet til reservere seg mot å delta i kartleggingen.

– Jeg pleier ikke gradere alvoret i enkeltsaker, men vi konstaterer at det ble gjort ting som er i strid med lovverket, sier Thon.

I forbindelse med NRKs omtale av denne saken har Høyre opplyst at 2.139 personer lastet ned appen «Dugnad» og godtok av vennelistene deres ble videresendt til et eksternt analyseselskap. I ettertid har ingen kunne tallfeste hvor mange personer som ble kartlagt og rangert etter Høyre-sympati.

– Vi har lært av denne saken, og driver ikke lenger med slike kartlegginger. Slik valgkampen foregår i Norge, er det heller ingen grunn til engang å nærme seg lovgivningens yttergrenser. Vi i Høyre har i hvert fall ikke noe behov for det, sier Granerød.

Omfattende datasett

De omfattende datalistene fra Facebook – som inneholdt navn, adresse, fødselsdato og Facebook-ID – ble kjørt gjennom et analyseprogram. Dataene ble sammenholdt med statistikk, hvorpå programmet «returnerte 25 venner i prioritert rekkefølge ut fra en antakelse om hvor sannsynlig det var at personene ville stemme Høyre, ifølge vedtaket i Datatilsynet.

Saken blir spesiell ved at det ikke er noen relasjon mellom Høyre og de personene som ble kartlagt.

«Mangel på åpenhet omkring påvirkning i politiske valg er en av de største bekymringene innenfor personopplysningsvernet i dag – åpne data kan samles inn og analyseres uten at de registrerte er klar over det, og i neste instans brukes for å manipulere enkeltpersoner i den ene eller den andre politiske retningen. I siste instans kan dette få store konsekvenser for selve demokratiet», advarer Datatilsynet i sitt vedtak.

Den såkalte «Dugnaden» fant sted de siste fire dagene før velgerne gikk til urnene i 2013 – valget da Høyre-leder Erna Solberg endelig gikk til topps og ble landets statsminister.

– Vi vil ikke ha kartlegging av enkeltpersoner i kommende valgkamper. Og vi kommer til å bruke tilsynet som sparringpartner og rådgiver for å være sikre på at vi holder oss innenfor de rammene lovverket trekker opp, sier Granerød.