Highway to Hell – og kosetur til Hamar

Denne helgen avholder Venstre landsmøte på Hell i Trøndelag, og partiet er dermed først ut i årets viktige landsmøtevår. Mellom mars og ut mai skal alle partiene legge strategien før stortingsvalget om to år og ikke minst oppildne sine folk til kommunevalgkampen senere i høst.

For flere av våre stortingspartier er årets landsmøte kanskje enda viktigere enn ellers.

• Venstre har historisk dårlig oppslutning på meningsmålingene, og det er allerede meldt om flere gryende «opprør» mot partilederen. Beslutningen om å gå inn i regjering har foreløpig ikke gitt noen målbar suksess.

• Arbeiderpartiet skal ta et viktig klimavalg – om partiet skal vedta varig vern mot oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen o g Senja (LoVeSe). I tillegg er sterke krefter i fagbevegelsen og i partiet blitt svært negative til EØS. Dette er bare noe av det som kan prege et landsmøte i skyggen av Giske-saken.

• Senterpartiet har et gryende klimaopprør på gang de også. Etter at næringspolitisk talsperson Geir Pollestad gikk ut og latterliggjorde miljøbevegelsen og klimapartiene som surmagede dommedagsprofeter uten humor – «Likheten mellom klimaeliten og enkelte ekstreme religiøse sektledere er stor» – var det folk i partiet som ikke synes det var så veldig gøy lenger. – Det er en del bekymringsmeldinger der ute på at miljøprofilen vår ikke er tydelig nok nå, sier blant annet nestleder Kjersti Toppe til Vårt Land. Men Senterpartiet har høy selvtillit om dagen, og fremstår som et tydelig opposisjonsparti. Landsmøtet på Hamar ligger an til å bli en hyggelig seanse. Problemet kan være at Sp framstår i opposisjon til absolutt alle, og ikke bare regjeringen.

• I SV går det ganske bra om dagen, men Rødt puster dem i nakken. Skal SV gå lenger til venstre, eller søke mer mot sentrum? Et viktig veivalg i så måte er valget av ny nestleder etter Snorre Valen, som nå går av. Det er ikke mange omstridte personvalg som står på programmet under årets landsmøter. Men i SV brygger det altså opp til en aldri så liten nestlederstrid. Det er stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Torstein Knag Fylkesnes det står mellom. Valgkampen ute i partiorganisasjonen er allerede i gang.

• Rødt går det så det suser, og stemningen foran landsmøtet er høy. Men partiet skal gjennom en heftig debatt når de samles til landsmøte i Groruddalen i mai: Skal de kalle makt- og pengefolka de gjerne ser på som sine politiske fiender som «borgerskapet» eller «kapitalistklassen»? Dette skal de faktisk diskutere på landsmøtet, ifølge NRK …Det er så man lurer på om enkelte i partiet aktivt leter etter saker som kan distansere dem fra «vanlige folk».

• Kristelig Folkeparti skal ha sitt første «vanlige» landsmøte etter at Knut Arild Hareide trakk seg som leder etter det dramatiske «retningsvalget» i fjor høst. Mye tyder på at partiet vil gjøre alt for å konsolidere stillingen og støtte opp om den nye ledelsen.

• Fremskrittspartiet sliter på målingene. Klarer Siv Jensen og roe gemyttene fra «hardlinerne» i stortingsgruppa? Hun har klart det hittil, men nå er mange Frp-ere møkka lei kritikken fra Venstre og KrF.

• Høyre sitter stille og hyller seg selv, eller er det spenninger der også? Politisk kommentator Aslak Bonde mener både forsvarsbudsjettet og spørsmål om økt skattlegging av oppdrettsnæringen kan skape litt rabalder.

• Miljøpartiet De Grønne gjør det stort på målingene i Oslo, og mange steder ellers i landet, men har langt igjen for å bryte sperregrensen nasjonalt.

LES MER |

• Aslak Bonde: Viktige saker i alle partier
• Svein Tuastad: : Negativ oppmerksomhet sprer seg i partiet

Upop leder og usynlige statsråder

De siste månedene har Venstre-leder Trine Skei Grande fått kjørt seg på meningsmålinger og fra sine egne partifeller. På en av de siste meningsmålingene kom partiet knapt ut av startgropa før de kantret på bedrøvelige 1,8 prosent oppslutning. Tendenser til vedvarende konflikt mellom Skei Grande og parlamentarisk nestleder Abid Raja bidrar heller ikke til økt entusiasme, ei heller uttalelser fra fylkeslag og ordførere om at partiet bør se etter en annen leder.

Men Skei Grande er ikke på valg før til neste år. Akkurat det kan gjøre at de mest opprørske partifolkene venter med den store lederdebatten til da.

Dessuten nytter det ikke for Venstre kun å skylde på sjefen.

Partiets statsråder i regjering, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, er ikke akkurat noen partyfiksere de heller. Klimaministeren har stort sett måttet forsvare seg, mens Nybø er ganske så anonym, selv om det i rettferdighetens navn sjelden er forskningsministeren som tar oppmerksomheten i Kunnskapsdepartementet.

Vestre sliter med politiske saker også. De vil «heie på gründer’an» og «snakke opp småbedriftene». Det er jo i og for seg artig, men det er svært lite konkret. Der de er konkrete, ender de gjerne i opposisjon til de andre regjeringspartiene:

• Landsmøtet skal ta stilling til om aktiv dødshjelp bør bli lovlig. Dermed går de i strupen på KrF.
• Venstre er uenig med Frp om hvor mange kvoteflyktninger regjeringen egentlig har vedtatt som tak. Og de to samarbeidspartiene krangler om hvorvidt tidligere IS-krigere og deres familier skal få komme tilbake til Norge. Og i det daglige politiske ordskiftet går det knapt en hel uke uten at Abid Raja er i debatt mot en fra Frp.
• Partiet er også i opposisjon til regjeringens forslag til ny organisering av et «digitalt grenseforsvar» og den nye etterretningsloven regjeringen foreslår i den forbindelse. Unge Venstre sier tvert nei, og foran landsmøtet varsler sentrale partimedlemmer, som statsråd Iselin Nybø, at Venstre kan ta dissens i regjeringen på denne saken.

Dersom Ap dreier seg i en retning av mer vern og sterkere hjemlige klimahensyn i sin politikk, kan det bli en «Game Changer» i norsk politik

Klimaopprør hos kraftsosialistene

Kraftsosialist var en gang en stolt betegnelse på en Ap-velger som støttet industriutvikling og arbeidsplasser med hjelm og kjeledress.

Dem blir det stadig færre av i Ap.

På landsmøtet for to år siden vedtok Ap å verne deler av havområdene, men åpne for konsekvensutredning i de sørligste områdene av Lofoten.

En rekke av Arbeiderpartiets fylkeslag ønsker nå å gjøre om oljevedtaket fra 2017 om delvis konsekvensutredning av LoVeSe. Men også motkreftene mobiliserer.

Ifølge en oversikt Natur og Ungdom har utarbeidet, har nå 10 av 15 fylkeslag i Ap vedtatt at de er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, skriver NTB.

Men også motkreftene mobiliserer. Fellesforbundets leder Jørn Eggum er blant dem som advarer sterkt mot å endre det to år gamle kompromisset.

– Det vil være et svik mot de 800.000 velgerne som stemte på Ap i 2017 på bakgrunn av partiprogrammet vi hadde. Et partiprogram er ment å vare i fire år, sier Eggum til VG.

Saken blir et hett tema på landsmøtet i Oslo i begynnelsen av april.

Politisk «Game Changer»

Denne saken handler om mye mer enn oljeleting i Lofoten for Arbeiderpartiet. Verken Høyre eller Ap kan regne med å komme i en regjering der det blir konsekvensutredning eller langt mindre leting og utvinning av olje og gass i det kontroversielle området i uoverskuelig framtid. Både på venstre- og høyresiden i norsk politikk er det partier som kommer til å ha oljefritt LoVeSe som betingelse for regjeringssamarbeid.

Likevel er saken av prinsipiell stor viktighet.

Dersom Ap dreier seg i en retning av mer vern og sterkere hjemlige klimahensyn i sin politikk, kan det bli en «Game Changer» i norsk politikk.

Hittil har Ap og Høyre sørget for at industri- og næringsinteresser stort sett får det slik de vil her til lands. Ap nye mann i Klima- og miljøkomiteen, Espen Barth Eide, har allerede antydet at partiet en dag må våge å snakke om elefanten i rommet – norsk oljepolitikk. Den debatten ble «reist i Politisk Kvarter og avblåst i Dagsnytt18», som miljøbevegelsen syrlig kommenterte for noen uker siden.

Men det er sådd et lite frø i Arbeiderpartiet, som er en svær skute det tar tid å snu. Partiet er venstresidens moderskip.

Dersom Ap blir realpolitisk grønnere, vil norsk klimapolitikk endre seg.