Logoen Från Sverige dukker opp på stadig flere svenske landbruksprodukter. Satsingen har bidratt til holdningsendring.
Helt siden Sverige ble EU-medlem har landbruket mistet markedsandeler. Nå har det snudd.
Konkurranse fra EU vil rasere norsk landbruk. Det har vi hørt bønder og EU-motstandere si mange ganger.
Men hvordan har det gått med svensk landbruksproduksjon siden landet ble EU-medlem i 1995?
Vel, markedsandelen for kjøtt og meieriprodukter har falt betydelig.
Det etterlates det ingen tvil om i den siste rapporten fra Jordbruksverket hvor man har gått tilbake til nittitallet og undersøkt.
Men den negative trenden virker også å ha blitt brutt siden 2013.
I rapporten har man sett på landbrukets konkurransekraft som produktenes andel av markedet.
Dersom svensk kjøtt har mer enn 100 prosent markedsandel, betyr det at man eksporterer mer enn det man trenger selv. Er markedsandelen lavere enn 100 prosent, dekkes resten av import fra andre land.
Trendskifte for kjøtt
Mellom 1995 og 2013 falt markedsandelen for storfekjøtt fra rundt 110 prosent til 65 prosent.
Det skjedde samtidig som svenskene i likhet med oss i Norge, økte kjøtt konsumet sitt fra 68 kg til 88 kg i året.
Men siden 2013 peker mange kurver opp igjen. Både for okse, gris, lam og fugl er det snakk om et tydelig trendskifte.
Etter mange år med fall har markedsandelene for en rekke landbruksprodukter begynte å øke igjen i Sverige. Figur: Jordbruksverket. 
Dette har skjedd i takt med at svenske konsumenter også har kuttet drastisk i kjøttkonsumet de siste årene.
For egg skjedde skiftet enda tidligere. Etter å ha falt jevnt og trutt fra 100 prosent i 1995, snudd det på 86 prosent i 2007, siden har markedsandelen økt og er nå tilbake på over 92 prosent selv etter et par år med nedgang helt på slutten.
Innen kornproduksjon har også markedsandelen økt fra 115 prosent i 1995 til rundt 135 nå.
Varig endring?
Jordbrukspolitisk utredet i Jordbruksverket og forfatter av rapporten, Gustav Svenungsson, tror trenden kommer til å fortsette i årene fremover også.
–Vi tror den svenske produksjonen skal øke - og vi ser ingen grunn til at det ikke vil heve markedsandelene enda mer, sier han til Dagens Perspektiv.
Hva er forklaringen på trendskiftet? Er svensk landbruk blitt mer konkurransedyktig?
– Forbrukerne i Sverige har endret holdning. De har høyere betalingsvillighet for svenske produkter. Det er blitt viktigere å kjøpe svensk, sier Svenungsson.
Han peker på at det har vært økt politisk oppmerksomhet rundt det å velge svensk, og at bransjen har gjennomført en vellykket holdningskampanje.
Som andre steder, er kortreist mat også blitt mer populært.
– Det er helt klart en sterk trend. Mange vil hvite nøyaktig hvor kjøttet kommer fra, sier han.
Nasjonale preferanser
Selv om skiftet startet noen år før logoen «Från Sverige» ble til i 2016, peker flere på merkingen som utslagsgivende.
Nina Sundqvist i merket NYT Norge er mektig imponert over hva kollegaene i Sverige har fått til.
Logoen dukker opp overalt og er tilsynelatende svært populær. Fra mai i år blir den også tilgjengelig for svenske restauranter som ønsker å synliggjøre hvor ingrediensene kommer fra.
NYT Norge har holdt på i 10 år. Logoen er godt kjent, ved siste måling kjente 89 prosent av spurte forbrukere til den, men likevel kan man ikke vise til noe tilsvarende trendskifte her som i Sverige.
En stadig mer populær svensk ku. Foto: Christian Widell.
– Da Sverige ble EU-medlem ble butikkhyllene plutselig fulle av importvarer som ikke var merket med opprinnelsesland, sier Sundqvist. – Nå når man gradvis merker igjen, ser vi at svensker er som alle andre - de vil ha mat lagt i sitt eget land.
Men hvorfor kan ikke dere vise til den samme suksessen?
– Nei, vi har ikke klart å snu det. Det importeres stadig mer her i landet, sier hun.
Sundqvist ønsker ikke å legge skylden på de norske dagligvarekjedene.
– De operer litt forskjellig. Men fra vårt ståsted virker det ikke som mulighetene som ligger i NYT Norge er fullt utnyttet, sier hun.
Men osten kan godt være fransk
Men skiftet gjelder ikke overalt. Fra en markedsandel på 90 prosent for ost i 1995, er andelen nå nede i rett over 40 prosent.
Også smør som var en stor eksportvare på nittitallet med en produksjon 5 ganger høyere enn hva markedet etterspurte, har falt til en markedsandel på 250 prosent - altså fortsatt eksport, men mindre enn før.
– Når det gjelder ost og smør, virker det som at folk helst vil ha delikatesseprodukter fra andre land, sier Svenungsson.
