Siri Granum Carson, førsteamanuensis på program for anvendt etikk ved NTNU er aktuell med en nyutgivelse av boken «Etikk for beslutningstakere».
Camilla Skjær Brugrand.
Kunsten å skape etisk profitt
Det stilles stadig strengere krav til etikk og bærekraft i næringslivet. Men hvordan kan jakten på profitt gå hånd i hånd med etikk?
Denne uken ble en ny og oppdatert versjon av fagboken «Etikk for beslutningstakere» lansert. Boken fungerer som et veikart for bærekraftige og etiske beslutninger for ledere, mener forfatterne.
Kort oppsummert kan næringslivsledere finne ut om de har en god grunn til å sove godt om natten – eller ikke. Dersom de sliter med sitt moralske kompas, hevder boken å ha oppskriften for deg som føler trang til å lette på samvittigheten.
Storebrand, som har skaffet seg en posisjon som et av de mest bærekraftige investeringsaktørene i Norge, er tydelig på at profitt og lønnsomhet må først og fremst ligge til grunn for alle investeringer.
– Vi jobber ut i fra det perspektivet at bærekraft skal være lønnsomt, sier Karin Greve Isdahl, konserndirektør for bærekraft, næringspolitikk og kommunikasjon i Storebrand.
Påvirkning gjennom investeringer
Storebrand sitter på den nest største pengesekken i Norge, etter oljefondet. Hvilke selskaper de investerer utgjør den største påvirkningskraften de har.
– Målet til alle private virksomheter er å skape lønnsomhet for aksjonærene. Å gjøre noe bra for verden kommer i andre rekke, sier Greve Isdahl.
-
LES OGSÅ: Frykter tomme ord om bærekraft
Hun sier videre at det kan være vanskelig å forstå bærekraftperspektivet i storkapital. Mer kildesortering og grønn mobilitet sender et klart signal til medarbeiderne om at bærekraft er viktig for virksomheten. Men de store endringene skjer først når pensjonen til kundene investeres i grønne virksomheter.
– Nesten ingen forstår hva pensjonspenger og sparing kan ha med bærekraft å gjøre. Men det er klart det en forskjell på om pensjonspenger er investert i et kullfirma i Tyskland eller en solcellepark i Spania.
Bevise at det lønner seg
Storebrand har i flere år jobbet med å flytte storkapital i en grønn retning. Greve Isdahls jobb er å vise overfor styret at denne kapitalflyttingen lønner seg og at kundene etterspør akkurat det. I tillegg forklarer konserndirektøren at bærekraftperspektivet tiltrekker seg gode hoder.
– Det er en knallhard kamp om talentene der ute. Bærekraft er med andre ord med på å gjøre oss konkurransedyktige.
Såkalt «grønnvasking» kan se bra ut for virksomheter. Det vil si at de for eksempel deler ut klimavennlige handlenett til alle ansatte. Men å få stempl som en «grønnvasker», er ikke positivt for omdømmet. Det stemplet kommer gjerne når bærekraft ikke er en del av kjerneverdiene til selskapet.
– Vi har bevist at bærekraft lønner seg. Det handler ikke om etikk og moral. I India og USA vil etikk være noe helt annet enn i Norge. De fleste i Norge er enige om at kull ikke er noe bra. Men i India kan man si at kull er helt essensielt for at husstander i landet skal få energi. Etikk er ikke alltid universelt, sier Greve Isdahls.
Alle selskaper kan ta et bærekraftsmål, klistre det opp på veggen å si at de jobber mot et godt mål, men man vet ikke hvilke mål man samtidig ødelegger.
– Du kan jobbe mot sult, men samtidig forurense veldig mye, sier konserndirektøren.
Cilia Holmes Indahl, Karin Greve Isdahl, Tom Skauge og Siri Granum Carson. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)
Handlingsrommet har alt å si
Forfatter av den oppdaterte etikkboken, Siri Granum Carson, forklarer at FNs bærekraftsmål, har satt en ny agenda for virksomheter verden over siden den første utgaven av boken kom ut.
Med dette følger nye forpliktelser for de som driver med forretning og investeringer.
– Vi er alle beslutningstakere og i det ligger det at vi er ansvarlige for de valgene vi tar. Samtidig tar vi ikke valg i et vakuum. Alle beslutningstakere i en virksomhet har et visst handlingsrom hvor man kan gjøre gode valg, forklarer hun.
Hun oppfordrer ledere til å se hvordan de kan handle ut i fra den situasjonen de er i. Da gjør man en bevisst overgang fra det reaktive til det proaktive.
– Verken lover, regler eller andre former for struktur og kultur kan erstatte den enkeltes moralske dømmekraft. Er det de gode prinsippene du handler etter bare resultatet av at du gjør de riktige tingene? At du følger reglene? Hva som er ansvarlig virksomhetsstyring er ikke statisk, påpeker Granum Carson.
Dette er et av poengene som gjennomsyrer hele boken.
– Virksomheter og investorer forventes i dag å ikke bare innrette seg etter offentlige reguleringer, men at de selv er med på å skape reguleringer og å løse de samfunnsutfordringene som noen av virksomhetene selv har vært med på å skape, sier hun.
Likevel erkjenner hun at lønnsomhet er mer tungtveiende for bedrifter i det grønne skiftet enn etikk alene. Oljefondet begrunner eksempelvis at de trekker seg ut fra selskaper som driver med fossilt brensel på grunn av finansiell risiko, ikke på grunn av et moralsk miljøansvar.
Oljefondet som veiviser
Organisasjoner oppfordrer stadig Oljefondet til å trekke investeringene sine fra såkalte samfunnsskadelige selskaper.
Fondet tapte da også milliarder av kroner da de valgte å trekke seg ut av tobakksindustrien. Her var ikke lønnsomhet det eneste premisset.
– De ville ikke bidra til at folk fikk lungekreft, sier Tom Skauge, instituttleder ved Institutt for økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet og medforfatter av boken.
Han forklarer at Oljefondet har vært med på å skape viktige samtaler i samfunnet som tilsier at det ikke er bra å bare være en passiv investor. Oljefondet har gjennom årene utvidet kriteriene for hva de velger å investere i.
– Det har skapt en offentlig samtale. Oljefondet har fått en normskapende rolle. De setter standarden for hva man som investor får dårlig eller positivt omdømme av, sier han.
Problemet med passive eiere
I Storebrand har de en såkalt «bærekraftsstandard» der de bestemmer seg for om de skal gå ut av et selskap eller ikke. Bryter selskapet for eksempel menneskerettighetene, selger de seg ut.
– Det høres fint ut å si at vi har sluttet å investere i dette forferdelige selskapet, sier Karin Greve Isdahl.
Likevel påpeker Storebrands bærekraftsdirektør at de ikke nødvendigvis ønsker å selge seg ut. Det gjør nemlig at deres investeringsunivers blir smalere og de som investorer blir erstattet med andre investorer – kanskje til og med mafiaen.
-
LES OGSÅ: Det unge vil ha i en arbeidsgiver i dag
– Hvis de mest bærekraftige investorene trekker seg ut fra et bestemt selskap, får dette selskapet enda mer passive eiere. Det er farlig, advarer hun.
Problemet i dag, mener Greve Isdahl, er at nesten all kapital er passiv. Det betyr at det er veldig få investorer som er aktive og som går inn i styret i selskaper de har investert i og bruker sin stemmerett under generalforsamlingene.
Storebrand selv hevder derimot å være en aktiv eier i alle de 3000 selskapene de har invester i. Det betyr at de følger nøye med på hvilke saker som kommer opp på generalforsamlingene til selskapene.
– Det er viktigere at vi er en aktiv eier som kan stemme imot det vi mener er uetisk, enn å kun å trekke oss ut av selskaper vi mener opptrer feil, sier Greve Isdahl.
Offentlig gapestokk
The Guardian publiserte nylig en rangering over de selskapene som sto for mesteparten av klimautslippene i verden – ikke overraskende dominerte olje og kullselskapene den listen.
Drømmen til Storebrand-direktøren er å kunne få noen med et bærekraftperspektiv inn i styrene til disse selskapene. Noen som vil stille administrasjonen spørsmål om klimaavtalen og bærekraftsmålene.
– Jeg tror man må bruke de strukturene som finnes og prøve å få de store aktørene til å endre seg. Først da kan man få positive endringer i storskala, sier hun.
Greve Isdahl tror ikke oppstartsbedrifter kommer til å bli de viktigste fornybarforkjempene fremover. Hun har mer tro på at det vil være de store industrigigantene som allerede eksisterer, og som har nok av teknologi og finansielle muskler, som vil utgjøre lokomotivene i det grønne skiftet.
– Disse store selskapene må snu seg rundt i grønn retning. Og det er slike virksomheter, som for eksempel Equinor, vi ønsker å jobbe aktivt sammen med, sier hun.
Moralsk ubehag
Cilia Holmes Indahl er administrerende direktør i investeringsselskapet Nordic Impact. Hun sier at de ønsker å investere i «det som gjør at vi har en fremtid». For henne er det mer motiverende enn å bare rydde i egen bakgård.
– Vi har mange etiske dilemmaer i næringslivet om dagen. Jeg tror vi må bevege oss fra å si «slik er det bare» til å tenke «hva kan vi gjøre med problemet».
– Ledere burde kjenne på om det er moralsk ubehagelig å sitte i den posisjonen de sitter i og tenke over hva de kan gjøre for å endre det, sier hun.
For henne er det for eksempel viktig å investere i teknologiske løsninger som kan skaleres opp raskt, nettopp fordi problemene er så hinsides store.
– Det kan gjøre noe med de faktiske utfordringene vi har, sier hun.
