Grunnrenteskrekk brer om seg i distriktene

Det investeres for lite i den fornybare kraftproduksjonen. Men et utvalg som vil ruste opp kraftskatten for en ny tid, møter kraftig motbør fra distriktene.

• Til hinder. Skattesystemet er ikke optimalt for nybygg og oppgradering av vannkraft.

• Sentralisering. Distriktene i harnisk over forslag om å flytte vannkraftinntektene fra kommune til stat og innføre grunnrenteskatt for småkraftverk.

• Grunnrente på vind. Vindkraften kan få grunnrenteskatt. Næringen vil heller ha naturressursskatt.

• Grunnrente på vann. Havbruk kan få grunnrenteskatt basert på systemet i vannkraften, mener professorer.

Sentral grunnrente

Det fortsatt rom for mer vannkraft. Av potensialet på 215 TWh produsert vannkraft per år er 49,5 TWh fredet og bare 135 utbygget. Samtidig er det et skrikende behov for oppgraderinger av det som allerede er bygget ut.

Men Sanderud-utvalget som har sett på beskatningen til vannkraftverkene, mener at dagens skattesystemet er til hinder for nødvendige investeringer.

I dag er det bedre å betale ut til eierne enn å investere i nytt utstyr.

Utvalgets rapport slo ned som en bombe i distrikts-Norge. Det var ifølge Senterpartiet «sentralisering av verste sort».

Det var ikke så rart, kanskje. Forslaget ville flyttet en del av inntektene fra rike vannkraftkommuner over til staten. 

Energi Norge mener det er grunnrenteskatten som er til hinder for oppgradering og utvidinger av vannkraftverk. Enkelte forskere støtter også opp om det argumentet.

Småkraftverk mot konkurs

Mest dramatisk blir det for de mange småkraftverkene. Tall fra Småkraftverkforeninga peker på at en flere hundre småkraftverk kan gå mot konkurs eller styrt avvikling dersom det innføres grunnrenteskatt.

Kraftverk med ytelse under 10 MVA (megavoltampere) har siden 2015 vært fritatt fra grunnrenteskatt. Sanderud-utvalget foreslår å senke denne grensen til 1,5 MVA. Før 2015 var grensen på 5,5 MVA.

– Kort fortalt er dette en skatt bransjen ikke tåler, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Hans tall peker mot store underskudd for store deler av bransjen.

– Dette vil utradere småkraften som drivende kraft i bygdenorge. De det først går ut over, er de mange tusen bønder og grunneiere som i dag enten benytter vannfallet sitt selv eller leier det ut til andre. Deretter faller selskapene på rekke og rad, sier Tveit.

Foreningen har beregnet at for året 2016 ville 140 av 200 (69 prosent) enkeltstående småkraftverk gått med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 etter at det er betalt grunnrenteskatt.

– Denne bransjen overlever ikke effekten av Sanderud-utvalgets forslag, sier Tveit.

Frykter stopp i nybygging

Småkraften har i dag 50 verk under bygging og en reserve på 350 konsesjonsgitte prosjekter. Om alt skulle bli realisert vil det utløse 56 milliarder kroner i bidrag til BNP og 13.200 årsverk i distriktene, fortsetter foreningen.

I produksjon utgjør dette 3,2 TWh ny fornybar kraft.

– Så godt som alle disse positive samfunnsøkonomiske effektene vil forsvinne med grunnrenteskatt på småkraftverk. Grunnrenteskatt gjør et lønnsomt prosjekt før skatt ulønnsomt etter skatt, sier Tveit.

Svarer kritikerne

– Det er klart det er uheldig at grensen går opp og ned, sier utvalgsleder Per Sanderud.

Han peker på problemet ved en skarp grense: Det gir ikke størst mulig verdiskaping, men heller et sterkt motiv til å dele opp kraftverkene og gjøre dem mindre enn det som er optimalt.

– Vi forstår også at det er flere forhold som kan gi enkelte aktører økonomiske vanskeligheter. Noen betaler nok for høy fall-leie til grunneier, men dette er en privatrettslig sak, sier han.

I utvalgets rapport tas det også til orde for innføring av overgangsordninger.

I sin tid som leder for NVE overså Sanderud konsesjonsbehandling av over 1000 kraftverk.

– Mange av disse har ikke den fleksibiliteten som vi trenger for å takle klimaproblemet. Vi gir de små en fordel som det ikke finnes saklig grunn for at de skal få, sier han.

Sanderud peker på at det er viktig å se fremover.

– Det er viktigt å få på plass endringene for det som kommer. Gjort er gjort, men fortsatt er det en del småkraft med konsesjon som ikke er bygd ut. Vi trenger at det blir riktig for disse, sier Sanderud.

Relevant for havbruk

En gruppe professorer skriver i en DN-kronikk at utredningen og konklusjonene er relevante for havbruksnæringen.

Havbruksskatteutvalget som ledes av Karen Helene Ulltveit-Moe, skal legge frem sin rapport i november.

Ifølge Bård Misund, Petter Osmundsen og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger ønsker Finansdepartementet å utrede en grunnrenteskatt i havbruk basert på modellen for vannkraft.

Professorene mener grunnrenteskatt etter mal fra kraftsektoren vil gjøre investeringer i nye og mer bærekraftige oppdrettsanlegg ulønnsomme for selskapene, selv om de er lønnsomme før skatt.

Ikke for vindkraften

– Grunnrenteskatt er godt egnet hvis man ønsker å stanse utbygging av vindkraft i Norge.

Det sier spesialrådgiver i Norwea Andreas Thon Aasheim.

Han mener det ikke finnes prinsipielle grunner til å pålegge vindkraften grunnrenteskatt.

– I motsetning til vannfall og petroleum er ikke vind en begrenset ressurs, som er hva en grunnrente er ment å beskatte, sier han.

Slik han ser det skal grunnrenter benytter på for eksempel et vannkraftverk som demmer opp vannet, slik at andre ikke kan benytte det.

– En vindmølle bruker ikke opp vinden for andre, sier han.

Sanderud-utvalgets forslag om å utrede en mulig grunnrenteskatt for vindkraften mener han kan skrinlegges umiddelbart.

– Det må eksistere en superprofitt å beskatte, og det gjør det ikke i dag, sier Thon Aasheim.

Men innføring av en naturressursskatt er han derimot åpen for.

– Vi ser jo at det er motstand mot utbygging i distriktene. Og det er noen åpenbart negative konsekvenser ved vindkraft. Derfor mener vi en naturressursskatt som går til lokalsamfunnet, er en bedre løsning.