Terje Breivik er Venstres nestleder og har tett kontakt med gründermiljøene i Norge. Han erkjenner at ordningen med skatteinsentiver for oppstartsselskaper kan forbedres. 

 
Foto

Vidar Ruud | NTB scanpix

Gründerfloppen

Gir Finansdepartementet skylden

Publisert: 8. august 2019 kl 09.25
Oppdatert: 8. august 2019 kl 13.31

Onsdag presenterte Dagens Perspektiv historien «Skattepolitisk gründerflopp», basert på foreløpige tall for 2018 fra Finansdepartementet.

Tallene viser at det kun ble investert 75-100 millioner kroner i ordningen som gir personlige skatteytere et inntektsfradrag på inntil 500.000 kroner for å investere i oppstartselskaper.

– Oppsiktsvekkende lite, sa advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

Vi sa klart ifra den gangen: Aldri i livet om Finansdepartementets anslag ville slå til 

Oppblåste og urealistiske tall 

– Jeg synes ikke dette er en flopp. 75-100 millioner kroner er en god start, selv om jeg gjerne hadde sett tallet var høyere, sier stortingsrepresentant og Venstres parlamentariske leder Terje Breivik.

Han mener Finansdepartementet indirekte skapte helt urealistiske forventninger da de anslo at ordningen ville koste 330 millioner i form av skattelettelser for andre halvår i 2017.

Saken fortsetter under annonsen

Ordningen ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget og innført 1. juli 2017, ikke minst etter mange års innsats fra Venstre. Næringspolitikk er som kjent høyt prioritert i Venstre.

– I regjeringsforhandlingene om revidert budsjett sa vi klart ifra den gangen: Aldri i livet om Finansdepartementets anslag for en slik ny ordning ville slå til. Tallene var blåst opp og helt urealistiske, sier Breivik, som altså ikke nådde fram med Venstres syn. Anslaget ble stående.

Ifølge Finansdepartementet er 330 millioner kroner i skattelette lagt til grunn i statsbudsjettet for både 2018 og 2019, men da for hele året. En skattesats på 22 prosent i år betyr at det må investeres 1,5 milliarder kroner i ordningen for at anslaget skal slå til.

Foreløpig fasit for 2018 er altså 75-100 millioner kroner, i beste fall 7 prosent av departementets anslag. 

Venstre fikk med andre ord helt rett.

Rom for forbedringer

Breivik legger uansett ikke skjul på at det er rom for forbedringer i ordningen som skal skaffe gründere mer privat kapital i høyrisikofasen:

Saken fortsetter under annonsen

– Vi har en jobb å gjøre med å markedsføre ordningen bedre. Det er regjeringens ansvar å følge opp.

– Vi må vurdere om ordningen er omfattende nok, både i forhold til beløpsgrenser og hvem som omfattes av ordningen. I dag kan for eksempel  ikke gründerne selv benytte seg av ordningen.

Ordningen er også omtalt som «Kapitalfunn», men dette ordet brukes ikke i regelverket. Dermed er det også vanskelig å finne fram for blant andre investorer.

– Her må vi gjøre det lettere å finne fram, sier Breivik.

Gjennomgår virkemidlene

Regjeringen har gitt Deloitte oppdraget med å foreta en helhetlig gjennomgang av virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet i 2019, der Kapitalfunn også vil inngå.

– Mange av bedriftene opplever at alle virkemidlene og ordningene kan være vanskelig å finne fram i, sa næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen (H) da Deloitte fikk oppdraget.

Saken fortsetter under annonsen
Mange krav skal oppfylles
søn 20.02.2022 23:47

Regelverket ligger i skattelovens § 6-53, «Aksjeinnskudd i oppstartsselskap. Kravene er mange, her er de mest sentrale:

Personlig skattyter gis fradrag med inntil 500.000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse. Aksjene må beholdes i minst tre hele kalenderår etter innskuddet er gjort.

Minstebeløp for aksjeinnskudd er 30.000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap. Aksjeselskap kan ikke motta mer enn 1,5 millioner kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd

Mottaker av aksjeinnskuddet må være et norsk aksjeselskap.

Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, ikke ha mer enn 25 årsverk, minst 400.000 kroner i lønnskostnader, driftsinntekter og balanse under 40 millioner kroner

Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning.

LES MER | Alle detaljer i regelverket finner du hos Skatteetaten