Frp-krav om å endre finansiering av høyskolene

– Ja, dette må opp i regjeringsforhandlingene, sier Frps stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen til NTB.

– Frp ønsker å se på finansieringssystem for høyere utdanning på nytt, for å sikre at det lønner seg for studiestedene å utdanne folk til jobb, ikke arbeidsledighet, sier hun.

Regjeringspartiene Frp, Høyre og Venstre sitter nå sammen med KrF på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland med mål om å forhandle fram en flertallsregjering.

Sykepleiemangel

Bruun-Gundersen, som er Frps helsepolitiske talsperson, viser til mangel på sykepleiere for å understreke behovet for en annen finansiering av høyskoler og universiteter.

Nav-tall viser at mangelen på sykepleiere har økt med 47 prosent fra 2017, og at Norge nå mangler 5.900 sykepleiere og spesialsykepleiere, fremholder Frp-politikeren.

– Det står tusenvis av ungdommer klare og motiverte for å bli utdannet sykepleiere, men som får drømmen sin knust fordi universitetene tilbyr for få studieplasser, sier Bruun-Gundersen.

Ved Oslo Met sto ved 2018-opptaket nær 3.000 personer på venteliste for å komme inn på studiet. Like mange venter på plass ved NTNUs sykepleiestudium i Trondheim. Studiene har henholdsvis 477 og 202 planlagte studieplasser.

Studiepoeng

Rammebevilgningen til universiteter og høyskoler består av både basismidler og resultatbaserte midler. Den resultatbaserte finansieringen er resultat av hva det enkelte lærested har oppnådd på krav som antall studiepoeng, ferdigutdannede kandidater og midler fra EU.

Frps Roy Steffensen, som leder utdanningskomiteen på Stortinget, viser til at det ikke utdannes nok fagarbeidere, sykepleiere og folk med ingeniør- eller IKT-utdannelser i Norge.

Han stiller spørsmål ved om arbeidslivet har behov for «hundrevis av nye litteraturvitere i året».

– Da bør sektoren vurdere om disse studieplassene kan benyttes bedre. En finansieringsmodell som ikke bare belønner antall studiepoeng, men også relevant arbeid etter noen år, vil stimulere til en slik tankegang, sier han til NTB.

Venstre-skepsis

Venstres Guri Melby fra utdanningskomiteen på Stortinget er enig i at det er viktig å se på samsvaret mellom hva vi utdanner folk til og hvilket arbeidsliv vi har og vil ha i fremtiden.

– Men jeg er skeptisk til et belønningssystem som Frp foreslår, sier hun til NTB.

Melby er også skeptisk til at politikerne i for stor grad skal styre hvilke studieplasser som opprettes.

– Vi må passe oss for å lage systemer som belønner feil ting – da kan vi risikere at vi får en voldsom opptrapping av studier det er stort behov for her og nå, men ikke på sikt.

Melby viser til at det er vanskelig å vite i dag hvilke behov arbeidsgiverne har om 10–15 år.

– Det er heller ikke sånn at det går veldig mange akademikere arbeidsledig rundt i Norge. De aller fleste får seg relevant jobb.

Problemsaker

Finansieringen av høyskoler er bare én av flere saker Venstre og Frp ser ulikt på.

Før jul angrep Frp elbilfordelene, som av Venstre ses på som en nøkkel for å lykkes med et grønt skifte. Bilavgifter er en av de vanskeligste sakene for de to partiene.

De er også uenige om vern av sårbare, men oljerike oljeområder i nord, som Frp vil åpne for konsekvensutredning av.

Og mens Venstre og KrF ønsker en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk, vil Frp stramme inn.