– Karantene blir nærmest lønnet ferie før ny jobb

Denne uken viste en gjennomgang utført av Dagens Perspektiv at Karantenenemnda siden regjeringsskiftet i 2013 har behandlet 67 saker som involverte politikere fra Høyre og Frp.

40 saker førte til enten karantene eller saksforbud, og 60 prosent av disse handlet om overganger til en form for lobbyjobb.

Den nåværende regjeringen har også rekruttert aktivt fra PR-byrå. Både Sylvi Listhaug og Tor Mikkel Wara var ansatt i First House før de ble ministre for Frp i Solberg-regjeringen.

• MAGNE LERØ | Samrøre i politikk og PR

Medieforsker Sigurd Allern har i over to tiår undersøkt forholdet mellom informasjonsbransjen og politikken.

Han ser to klare farer knyttet til svingdørene mellom regjeringsapparatet og PR-bransjen.

– Den ene av dem er mulighetene for at fortrolig informasjon knyttet til politiske stillinger etter et jobbskifte kan utnyttes på en måte som undergraver offentlige interesser, sier han.

Allern legger til at Norge «heldigvis» har innført karantenebestemmelser og mulighet til saksforbud for å hindre slik dette, selv om reaksjonene fra nemnda som regel bare innebærer mellom tre og seks måneder på sidelinjen. Han beskriver karantenepeioden som «nærmest en lønnet ferieperiode før ny jobb».

– Karantenenemda var et framskritt da den kom, men periodene med karantene og saksforbud for korte til å ha stor effekt, mener han.

– Det viktigste problemet er likevel at velgerne gradvis mister tilliten til demokratiet når politikk og politiske overbevisning blir en handelsvare på et kommersielt marked, sier Allern.

Den samme bekymringen ble tirsdag flagget av valgforsker Bernt Aardal.

– Hvis man risikerer at tilliten til politikerne svekkes av at de har koblinger til PR-bransjen, har man fått et problem, sa Aardal til NTB.

Og det er gryende tendenser til demokratitretthet i Norge, ifølge forskning fra 2018 ved Universitetet i Göteborg, som Dagens Perspektiv har omtalt tidligere.

Selv om Norge som regel anses blant de mest robuste demokratiene i verden, svarte hele 61 prosent av nordmenn i undersøkelsen at folk som dem sjelden eller aldri har innflytelse på politikken.

– Flere bør følge Slagsvold Vedum

Rekrutteringen av norske politikere til PR-byråer startet i midten av 1990-årene, men skjøt ikke fart før etter årtusenskiftet.

En undersøkelse Allern gjorde våren 2014 viste at 90 tidligere politikere da jobbet i PR-byråer som tilbød lobbyrådgivning. Antallet tidligere journalister i byråene lå på samme nivå.

– Mitt inntrykk er at veksten har fortsatt de senere årene. I tillegg kommer jo alle de som går direkte til lobbystillinger i NHO og andre bransje- og interesseorganisasjoner, sier medieforskeren.

Så langt er Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum den eneste av partilederne som har tatt tydelig avstand fra direkte overganger tilbake til politikken fra PR-bransjen.

Under helgens landsmøte skal partiet hans stemme over et forslag om strengere karanteneregler.

– Slagsvold Vedum gjør helt rett i å sette foten ned for svingdørkarrierer i eget parti, han bør få følge av flere, mener Allern.

– Det spesielle med PR-bransjens lobbyister er jo at rådgiverne er forpliktet til kundelojalitet, samtidig som kundene regelmessig skifter. Å kombinere dette med forpliktende, politisk arbeid eller offentlige oppdrag skaper en rad uholdbare gråsoner og korrupsjonsmuligheter, sier han.

• ANALYSE | Sp-politikere fikk oftere karantene

En slik situasjon oppsto da tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) møtte med representanter for iranske myndigheter under karantenetiden i fjor. Karantenenemnda slo da fast at Sandberg hadde brutt reglene, men lot han slippe unna med en irettesettelse.

Det fikk blant andre SV til å reagere, og i februar fremmet de et forslag for Stortinget om å stramme inn på reglementet. Det innebærer blant annet å legge kontroll av karanteneloven til en eksisterende og uavhengig kontrollinstans, strengere bestemmelser rundt lønn i karanteneperioder, og åpning for å ilegge gebyr ved brudd på reglene.

– Det er jo ingen vits dersom brudd ikke får konsekvenser, sier Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget for SV.

Forslaget er ikke behandlet i Stortinget ennå.

Mot mer åpenhet

Venstre er også blant de som også har vært opptatt av tematikken, og har ved seks anledninger fremmet forslag i Stortinget om å opprette et nasjonalt lobbyregister som sørger for åpenhet rundt kundeforholdene til de som beveger seg mellom PR-bransjen og politikken. Partiets seneste forslag ble fremmet i 2017.

I fjor fremmet også SV forslag om dette, og det ble da i utgangspunktet flertall på Stortinget for at «Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser».

Da snudde imidlertid Venstre rett før votering, og gikk heller inn for at et slikt forslag skal utredes og sendes på høring. Siden har Venstre gått inn i regjering, og ingen utredning er sendt på høring. Venstre sa denne uken til Dagens Perspektiv at de forstatt vil kjempe for et slikt register, men at det ikke vil la seg gjøre å innføre det i denne regjeringsperioden.

– Det må være full åpenhet rundt kundeforhold hvis en skal være i regjering. Det handler om alt fra habilitet til rikets sikkerhet, sier Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget for SV.

Et slikt register vil imidlertid ikke fjerne problemene, mener Allern

– Men det vil likevel være et gode fordi det blir større åpenhet om bransjen, sier han.