Helseminister Bent Høie og regjeringen har ingen planer om å organisere sykehusene annerledes, tross de mange protestene lokalt.
Fredrik Hagen / NTB scanpix
Foretaksmodellen ligger fast
Beslutningen om å legge ned fødeavdelingen ved Kristiansand sykehus og vedtaket om å bygge nytt lokalsykehus nærmere Molde, har igjen satt sinnene i kok i Møre og Romsdal.
Protestene har – nok en gang – satt fart på debatten om organiseringen av spesialhelsetjenesten (sykehusene). Senterpartiet er høyt på banen, og flere av partiets stortingspolitikere har blant annet deltatt på folkemøter i Kristiansund. Også i Arbeiderpartiet øker motstanden mot helseforetaksmodellen, selv om det var under Ap-regjering modellen ble gjennomført.
Til og med Ole Gunnar Solskjær har engasjert seg i saken.
– Det har vært noen rare dager for en fra Kristiansund. Men jeg må bare si at i dag kunne jeg ha tenkt meg å være politiker og gjort noe med dem som ikke skjønner hva dem driver med, sa Solskjær til NRK, samme dag som han ble fast ansatt som manager i Manchester United.
– Som Kristiansunder tror jeg at alle vet hva jeg snakker om. Dem skal ikke klare å legge ned byen våres, sa Ole Gunnar Solskjær.
Hybrid
Protester mot organiseringen av sykehusene våre er ikke bare noe som skjer i Kristiansund. En rekke lokale protestaksjoner har poppet opp de siste årene, og manga av dem har organisert seg i en helt egen folkebevegelse – Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Grimsgaard vil aller helst skrote hele helseforetaksmodellen. Men til skeptiske Ap-politikere og andre som ikke helt tør å ta steget helt ut, har han et forslag til en slags hybridløsning.
– Vi kunne kanskje starte med å fjerne styrene på Rhf-nivå? spør han på Twitter, og utdyper overfor Dagens Perspektiv:
– Hvis man fjerner styrene ved de regionale helseforetakene vil politikerne lettere kunne stilles til ansvar, mener han.
Det Grimsgaard ser for seg er at helseforetakene har en regional ledelse, men at man bytter ut styrene med regionale departementskontor som holder styring og kontakt med foretaket.
– På denne måten opprettholder man en regional ledelse og koordinering av virksomheten, samtidig som man får nasjonal politisk oppfølging og kontroll, sier Grimsgaard.
Senterpartiets medlem i Helse og sosialkomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe,i mener forslaget er interessant:
– Fordelen med Grimsgaards forslag er jo at ansvaret blir plassert politisk. Det vil føre til at politikerne i regjeringen ikke lenger kan gjemme seg bak vedtakene som gjøres av styrene, sier Toppe. Hun mener denne politiske ansvarsfraskrivelsen ved endringer for lokale sykehus, er en av hovedårsakene til at folk blir frustrerte. Som i Kristiansund nå.
– Folk er rasende på måten endringer skjer på. Toppe, som selv var tilstede under et folkemøte i Kristiansund sist uke.
Modellen som Christan Grimsgaard foreslår, har altså vært en del av alternativene som ble vurdert da regjeringen besluttet å videreføre dagens styringssystem
Kald skulder
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. (Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)
I regjeringen får imidlertid Grimsgaards forslag en kald skulder.
Christian Grimsgaard var blant annet medlem av det såkalte Kvinnsland-utvalget, som i 2016 la fram en rapport om ulike måter å organisere spesialhelsetjenesten på – «NOU 2016: 25: Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Hvordan bør statens eierskap innrettes framover?».
Og det er hans deltagelse i dette utvalget statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet viser til:
– Forslaget til Christian Grimsgaard er ikke nytt. Som medlem av Kvinnsland-utvalget var han én av tre i et mindretall som anbefalte en modell hvor helseforetakene er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, sier hun.
Flertallet i utvalget mente at den modellen Grimsgaard støttet kunne gi økt legitimitet ved at det ble mulig med sterkere politisk styring, men at det også ville innebære for stort kontrollspenn og oppgavemengde i departementet. Det ville føre til krevende og lite effektive beslutningsprosesser.
– Det samme flertallet mente derfor at det fortsatt bør være selvstendige beslutningsorganer med egne styrer på regionalt nivå, sier Erlandsen.
– Modellen som Christan Grimsgaard foreslår, har altså vært en del av alternativene som ble vurdert da regjeringen besluttet å videreføre dagens styringssystem for spesialisthelsetjenesten, framhever statssekretæren.
Regjeringens vurdering av utvalgs-rapporten ble lagt fram for Stortinget og besluttet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 – konkulsjonen var at helseforetaksmodellen ligger fast.
– Nå skal vi arbeide videre med å oppfylle målene i regjeringsplattformen om å legge til rette for mer handlingsrom og frihet for sykehusene, innenfor den styringsmodellen vi har, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen.
