Folk blir mindre lykkelige av å få barn

Barn gjør oss ikke mer lykkelige, og for noen gjør de oss mindre lykkelige. Det er et av de tristere funnene innen lykkeforskningen.

I de aller fleste europeiske land oppgir voksne personer som får barn lavere selvopplevd lykkefølelse i årene etter barnefødsler.

Og for de som såvidt holder hodet over vannet i småbarnsfasen, er det bare å trekke pusten. Lykkefølelsen er enda lavere for foreldre med unge tenåringer.

Sviktende fruktbarhet

Lave fødselstall er en bekymring for regjeringen. Erna Solberg har uttrykt at hun ønsker at norske kvinner føder flere barn.

I dag ligger fruktbarheten på 1,62 barn per kvinne. Slik blir det ikke befolkningsvekst av.

Men nå har den fremtrendende lykkeforskeren og økonomiprofessoren David G. Blanchflower ved Darthmouth University snudd forskningen på hodet.

I en til nå upublisert forskningsartikkel peker han på at det trolig er økonomiske årsaker til at europeere blir ulykkelige av sine egne unger.

– Vår forskning viser at dersom man reduserer enkelte av kostnadene knyttet til det å få barn, så får foreldre et stort lykkeløft, sier han til Dagens Perspektiv.

I artikkelen går det frem at økonomi utgjør den store forskjellen. Foreldre som ikke får økonomiske problemer som følge av ungene, blir signifikant lykkeligere av barn.

Funnet gir en god forklaring på et fenomen i den vestlige verden hvor rikere par får flere barn enn typiske par i middelklassen.

Men de siste årene er det tegn som tyder på at barnefamiliene fått mindre å rutte med i Norge.

En undersøkelse omtalt i Aftenposten tidligere i år pekte på at satsingen på barnehager, permisjon og kontantstøtte i praksis innebærer økte overføringer til barnefamiliene på 40 milliarder kroner siden 1996.

Men det er problemer med en slik sammenligning. Den store forskjellen ligger i at kun halvparten av barn mellom 1-5 gikk i barnehage i 1996, mens nesten 90 prosent gjør det i dag.

At færre er hjemme med barna, skulle medføre at familiene har høyere inntekt - og kjøpekraften er økt siden 1996. Men ser man på en familie hvor minste barn er 0-6 år, var kjøpekraften i 2017 på nivå med kjøpekraften i 2012 - og lavere enn i 2014.

Krf fikk riktignok gjennomslag for en heving av barnetrygden på 84 kroner i måneden, men økte barnehagepriser spiser opp denne økningen for de aller fleste.

Boligsituasjonen vanskeliggjør

De store byene mangler også rimelige leiligheter og hus for barnefamiliene. 25 kvadratmeter per person for en familie på fire, koster nå minst 7 ganger husholdningens inntekt i sentrale Oslo, Bergen og Trondheim.

Ifølge SIFOs referansebudsjett koster det fort over 20.000 kroner i måneden bare å drifte en familie på to voksne og to barn.

Samtidig viser ferske tall fra SSB at 50.000 barn lever av sosialhjelp uten andre inntekter i Norge. Denne hjelpen er i snitt på 10.500 hver måned.

Totalt ble det utbetalt 3,4 milliarder i sosialhjelp til denne gruppen. Men barnetrygden inkluderes som en del av inntektsgrunnlaget før utbetaling av støtten i 85 prosent av landets kommuner.

Barnepolitikk

KrFs barne- og familiepolitikk har fått mye oppmerksomhet i det siste. Men også de store styringspartiene er i bevegelse.

Arbeiderpartiet ønsker å utvikle barne- og familiepolitikken sin under det forestående landsmøtet denne våren.

Hedmark Arbeiderparti har fremmet et forslag om gratis barnehage for alle. Forslaget er anslått å koste 12 milliarder kroner året, noe forslagsstillerne vil finansiere blant annet ved å behovsprøve barnetrygden.

I rapporten Barna Våre har et Ap-utvalg presentert ny politikk på området som skal behandles på landsmøtet i april.

Rapporten har fått oppmerksomhet for forslaget om at fritidsaktiviteter utføres etter skoletid hvor kommunene går inn og lønner ledere og trenere.

På Høyres kommende landsmøte er barnepolitikken som skal diskuteres, mer rettet mot skole og helse og i mindre grad familiens økonomi.

Barnevennlige Belgia

Konklusjonene i forskningsartikkelen til Blanchflower er støttet opp av data på en million europeere. Selv om de skandinaviske landene inngår, er ikke Norge med i undersøkelsen.

Resultatene fra Sverige og Danmark er signifikante når man kontrollerer for inntekt og at barna er under 10 år.

Det er de også for Belgia. Og det er et land som er interessant å sammenligne med, for der er barnehage tilnærmet gratis for alle og barna får gratis varm lunsj i skolen. Barn opp til 14 år kjører også gratis med kollektivtransport.

– Resultatene våre er absolutt relevante, og de viser at tiltakene som de i Belgia gjør folk lykkeligere, sier Blanchflower.