Klimastreik i Brussel, Belgia tidligere i år.
AP Photo/Francisco Seco.
Nordmenn mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer enn folk fra Saudi-Arabia
En ny YouGov-undersøkelse med 30.000 deltakere i 28 land avdekker merkbare forskjeller i holdninger til klimakrisen mellom land – og særlig mellom øst og vest.
Generelt er de nordiske landene mindre bekymret for virkningene av klimaendringene enn folk i resten av verden.
I Norge og Saudi Arabia mener bare 35 prosent av befolkningen at menneskelig aktivitet er hovedårsak til klimakrisen.
Daglig leder i miljøstiftelsen ZERO, Marius Holm, tror en mulig forklaring på den høye andelen klimaskeptikere i Norge muligens bunner i at mange har tilknytning til olje- og gassindustrien.
– Den kognitive dissonansen mellom å leve av fossil energi og samtidig erkjenne at fossil energi har katastrofale konsekvenser blir kanskje så stor, at man ender opp med å fornekte vitenskapen, sier han.
- LES OGSÅ: Når klima blir viktigere enn industri
Bare i USA er det flere (9 prosent) enn i Norge (8 prosent) som mener mennesker ikke har noe ansvar for klimakrisen.
Leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg sier at det er veldig talende for tallene at de tre som topper listen over land som er kritiske til at klimakrisen er menneskeskapt, nettopp er oljeproduserende land.
– At regjeringen og oljelobbyen kjører en nærmest konstant kampanje for norsk olje og gass, er nok med på å gi føringer for hva folket tenker og tror, sier hun.
48 prosent av den norske befolkningen mener at mennsker ikke er hovedårsaken til klimaendringene – det er flere enn i Saudi-Arabia.
Færre, kun 35 prosent, mener altså at mennsker er hovedårsaken, mens 8 prosent av oss mener mennesklig aktivitet ikke har noe med klimaendringene å gjøre. 2 prosent kan kalles klimafornektere – de mener det ikke skjer noen klimaendringer.
Klimakrisen er menneskeskapt
Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)
Folk i India er de som i størst grad mener at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til at klimaet er i endring. Her mener hele 71 prosent av befolkningen at den er menneskeskapt..
På verdensbasis er det bare mellom 0 prosent og 6 prosent av innbyggerne som tror at det ikke foregår noen klimaendringer i det hele tatt.
Det er likeledes bare mellom 1 prosent og 9 prosent i hvert land som sier at det foregår klimaendringer, men at det ikke har noe å gjøre med menneskelig aktivitet. I begge tilfeller er det i USA og Australia at disse meningene er mest utbredt.
Skylder på Kina og USA
Det er mange som får ansvaret for den tilstanden klimaet befinner seg i nå.
Et flertall i alle landene tror at internasjonale organer, nasjonale myndigheter i både rike land og utviklingsland, bedrifter og industrien samt enkeltmennesker har «et svært stort» eller «ganske stort» ansvar for den nåværende situasjon med klimaendringer.
Når folk blir spurt hvilke land de særlig legger skylden på, peker de først og fremst på Kina og USA, med India lenger unna på tredjeplass.
I alle land er det en sterk følelse av at alle de ovennevnte aktørene har makt til å bekjempe klimaendringene.
Det eneste unntaket er at befolkningen i noen europeiske land tror at enkeltmennesker ikke har makt til å bidra.
I særlig grad ser det ut til at folk i Tyskland og Norge føler seg maktesløse, der 54 prosent sier at enkeltmennesker har liten eller ingen makt til å bekjempe klimaendringene.
Liten innvirkning på livet
Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero. (Foto: Mariam Butt / NTB scanpix)
Imidlertid er det et klart skille mellom øst og vest. Det er mer sannsynlig at folk som bor i Asia og Midtøsten mener at klimaendringene vil ha stor påvirkning på deres liv, sammenlignet med de som bor i Vesten.
Bare et fåtall mennesker i de nordiske landene, Danmark (10 prosent), Sverige (11 prosent), Norge (12 prosent) og Finland (14 prosent) mener at klimakrisen vil ha en stor innvirkning på deres daglige liv.
Silje Ask Lundberg understreker at det er feil at de nordiske landene ikke vil bli påvirket av klimaendringene.
– Det har vi jo nettopp sett gjennom de siste årene. Fjorårets sommer var preget av en knusende tørke for landbruket, etterfulgt av styrtregn og ødelagte avlinger her i Norge og rasende skogbranner i Sverige.
– Det er ingen land som vil være uberørt av klimaendringene, men de verste konsekvensene er det de fattige landene i sør, med minst skyld i klimaproblemet, som vil oppleve, sier hun.
I motsatt ende av skalaen finner vi Filippinene og Qatar. På Filippinene mener hele 75 prosent at livet deres vil bli forverret i alvorlig grad av klimaendringene. I Qatar mener 65 prosent det samme.
I Europa er det Spania som er det mest bekymrede landet, med «bare» 32 prosent som venter at livet deres i alvorlig grad vil blir påvirket i negativ retning.
– Blant landene som har en høy andel klimaskeptikere ser vi i tillegg til oljeland også en del kalde land. Mange synes kanskje høyere temperatur ikke nødvendigvis er så dumt. Ikke alle er på det rene med hva høyere temperatur kan bety i praksis, nemlig mer av det vi ser akkurat nå: Ekstremvær, flom, regn, ras, sier Marius Holm i ZERO.
Vi kan fortsatt bremse virkningene
De fleste mennesker i alle land tror at klimaendringene vil føre til alvorlige skader på den globale økonomien. De frykter at byer vil forsvinne på grunn av stigende havnivå, og de frykter masseinnvanadring og regionale krigshandlinger.
Når det gjelder faren for at klimaendringene vil føre til en ny verdenskrig eller utsletting av menneskeheten er resultatene mer blandet. Det er færrest i de vestlige landene som ser for seg at klimaendringene vil bety slutten på menneskeheten, men svært mange mener at en verdenskonflikt kan bli en konsekvens dersom man ikke klarer å snu utviklingen.
Selv om disse antakelsene uten tvil er dyster lesning er de gode nyhetene at folk tror at de verste virkningene av klimaendringene fremdeles kan avverges, men at det vil kreves drastiske tiltak for å få det til.
Dette er noe de fleste mennesker i alle land tror, fra det laveste antallet i USA med 50 prosent til det høyeste i Spania med 82 prosent.
-
LES OGSÅ: Solberg kritiseres for blast klimaløfte
Ikke i nærheten av å gjøre nok
Finner og svensker er de som i størst grad tror at de verste virkningene kan unngås ved rett og slett å fortsette som vi gjør nå (21 prosent), mens folk fra India er mest resignert – der mener 22 prosent at det ikke er mulig å hindre de verste konsekvensene av klimakrisen.
Lederen i Naturvernforbundet mener det er tydelig at vi ikke er i nærheten av å gjøre nok for å løse klimaproblemene.
– Sannheten er at vi har høye utslipp per innbygger her hjemme i Norge. Nasjonale utslipp har økt 3 prosent siden vi først vedtok klimamål i 1990, og disse tallene tar ikke høyde for utslipp fra eksport av norsk olje og gass. Når regjeringen bommer totalt på 2020-klimamålen viser det at vi ikke er i nærheten av å gjøre nok. Vi ligger langt bak andre europeiske land. I EU er utslippskuttene siden 1990 ligget på over 20 prosent i gjennomsnitt, sier hun.
De «drastiske endringene» folk har i tankene, ser ifølge undersøkelsen ut til å være å redusere forbruket. Teknologi har folk mindre tro på.
I 24 av de 28 landene der undersøkelsen ble gjennomført, er det redusere bruken av ressurser den foretrukne måten for å bekjempe klimaendringene, fremfor å stole på teknologisk innovasjon.Nordmenn tar ikke personlig ansvar
I tillegg til å mene at drastiske tiltak er nødvendige, innrømmer folk at de og landene deres har mer å bidra med i kampen mot klimaendringene enn de gjør nå.
I 25 av de 28 landene vi undersøkte, var det mer sannsynlig at folk sa at landet deres «kunne gjøre mer» for å takle klimaendringene enn at de sa at landet «gjør så mye som det er rimelig å forvente».
Nordmenn tar ikke personlig ansvar
I tillegg til å mene at drastiske tiltak er nødvendig, erkjenner de som har deltatt i undersøkelsen at de selv og landene deres kan bidra mer i kampen mot klimaendringene.
I 25 av de 28 landene i undersøkelsen sa et flertall at landet deres «kunne gjøre mer» for å takle klimaendringene. Et mindretall mener at landet «gjør så mye som det er rimelig å forvente».
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt enkeltmenneskene kan gjøre mer, er forskjellene mindre, selv om et knapt flertall mener at de selv kan bidra mer for å redusere klimaendringene enn de gjør nå.
Folk i Midtøsten, Finland, Norge, Sverige og Australia er unntaket. Her mener et lite flertall at de gjør det er rimelig å forvente av dem.
Samtidig viser Ciceros klimaundersøkelse at det er de unge som er mest opptatt av å endre både klimapolitikken og måten vi lever på. Og heller ikke i denne undersøkelsen har folk stor tro på at «teknologien vil redde oss».
– Generelt har mer enn halvparten av den norske befolkningen liten tro på at «ny teknologi vil løse klimaproblemet». Folk flest er derfor i økende grad opptatt av bedre klimapolitikk, eget forbruk og en mer miljøvennlig hverdag, sier Silje Ask Lundberg.
