Effektiviseringskrav får konsekvenser. Direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, har redusert staben med 50 utførte årsverk siden 2015, samtidig som arbeidsoppgavene er blitt flere.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Flere oppgaver og 50 færre ansatte
Dagens Perspektiv har spurt ledere i statsforvaltningen om hvordan den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i forvaltningen (ABE-reformen) har hatt for den enkelte etat.
Vi fikk 32 svar. 9 av topplederne sier at reformen allerede har ført til kutt i etatens kjerneoppgaver. Men mange sier også at reformen har ført til et sterkere fokus på effektivisering.
Miljødirektør Ellen Hambro forteller at hennes direktorat jobber mye med å effektivisere sine arbeidsprosesser de seneste årene. Blant annet har Miljødirektoratet digitalisert mange av sine søknadsrutiner og tilskuddordninger.
Men alt kan ikke digitaliseres. Flere av Miljødirektoratets arbeidsoppgaver krever fagfolk med skjønn og tilstedeværelse.
Større arbeidspress
– Vår jobb er jo å levere best mulig på samfunnsoppdraget vårt hver dag. Sekkene med forskrifter vi forvalter blir stadig større. Det er sjelden vi får mindre å gjøre. Og når oppgavene blir flere, samtidig med at ABE-kuttene har ført til reduksjon av antall ansatte, så blir arbeidspresset unektelig større, sier Hambro.
For eksempel har regjeringen innført en ny tilskuddordning for klimatiltak i kommunene, det er kommet en ny panteordning for utrangerte fritidsbåter og en ny tilskuddordning for reduksjon av marint søppel.
Til sammen handler de nye ordningene om flere hundre millioner kroner som Miljødirektoratet skal forvalte og fordele til de beste prosjektene.
– Dette krever jo manpower. Vi skal dele ut millioner av kroner, og må vurdere hver enkelt forespørsel faglig og nøyaktig slik at pengene brukes der de trengs mest, påpeker Hambro.
Men, hvis det fortsetter sånn, med jevne kutt og stadig flere oppgaver, så blir det vanskelig å holde seg flytende
50 færre årsverk
– Hvilke konsekvenser har ABE-reformen hatt for dere, rent konkret?
– Vi har redusert antall ansatte med 58 utførte årsverk mellom 2015 og 2018 – fra 692 til 634. Vi er også forsinket med noen av våre leveranser til departementet, sier Ellen Hambro.
Som flere andre direktorater gir også Miljødirektoratet faglige råd og anbefalinger til regjeringen og Miljødepartementet. Det er flere av disse leveransene som nå er forsinket.
– Men det er jo slik at man kan få mer i ordinære bevilgninger over statsbudsjettet selv om ABE-kuttene ligger fast?
– Jo, da. Vi har fått mer midler til for eksempel styrket lakseoppsyn og grønn skipsfart.
– Men det er et faktum at den samlede ressurssituasjonen er blitt strammere og at vi har måttet nedbemanne, samtidig som oppgavemengden øker.
Ser behovet
– Hvordan fordeler du kuttene internt? Er det noen oppgaver som prioriteres nesten helt ned?
– Nei, jeg prøver som leder å fordele ressursene uten at noen områder rammes spesialt hardt. Jeg tror alle avdelingene hos oss opplever økt arbeidspress, men jeg ønsker ikke å krisemaksimere ved å kutte spesielt mye på én avdeling, sier Ellen Hambro.
Direktoratsdirektør Hambro er tydelig på at hun skjønner politikernes dilemma. Med flere eldre og mindre oljeinntekter i årene som kommer, så må Norge kutte noen utgifter.
– Jeg ser jo behovet. Men kutt får konsekvenser, fastslår hun.
– Hvordan blir det framover, dersom ABE-reformen videreføres i årene som kommer?
– Jeg føler at vi så vidt klarer å holde hodet over vannet nå. Men hvis det fortsetter sånn, med jevne kutt og stadig flere oppgaver, så blir det vanskelig å holde seg flytende på et tidspunkt. Alt kan ikke digitaliseres.
