EU jakter på nye inntekter
Et hull i budsjettene på 12–14 milliarder euro hvert eneste år. Det er konsekvensen når Storbritannia forlater EU.
Nå er diskusjonen i gang for fullt om hvordan EUs gjenværende medlemsland skal veie opp. De har to alternativer: enten øke sine egne nasjonale bidrag eller innføre nye avgifter som gir inntekter direkte til EU.
Det siste alternativet er tirsdag tema for et uformelt frokostmøte mellom EUs finansministre. Der er det ventet en bred runde om mulige kilder til «egne ressurser» for EU i framtida.
Tre forslag
Finansministrenes utgangspunkt er forslaget til nytt langtidsbudsjett for EU som ble lagt fram i mai i fjor. Der går EU-kommisjonen inn for:
-
At EU skal få inntektene fra en ny avgift på plastavfall
-
At EU skal få 20 prosent av inntektene fra salg av klimakvoter
-
At EU skal få deler av inntektene fra en ny europeisk selskapsskatt
Men medlemslandene er skeptiske. I diskusjonene så langt har ingen av de tre alternativene fått tilstrekkelig støtte til å kunne bli vedtatt.
Plastavgift kan få støtte
Forslaget om å gi EU deler av inntektene fra en felles europeisk selskapsskatt har møtt så sterke motforestillinger at det nå regnes som dødt.
Meningene har vært mer delte om inntektene fra salg av klimakvoter, men heller ikke her ventes det noe gjennombrudd.
Dermed gjenstår plastavgiften som det eneste av EU-kommisjonens alternativer som fortsatt diskuteres seriøst.
EU-kommisjonens forslag har vært at det skal innføres en avgift på 80 cent per kilo plastavfall som ikke resirkuleres. Det vil gi EU inntekter på anslagsvis 6,6 milliarder euro per år.
Nye ideer
Men også andre alternativer har vært oppe til diskusjon. På tirsdagens frokostmøte er målet å sjekke om det kan være stemning for å gå videre med noen av disse.
Blant forslagene som er blitt nevnt, er:
-
En avgift på finanstransaksjoner, også kjent som tobinskatt
-
En CO2-avgift
-
En flyavgift, enten i form av en avgift på flydrivstoff eller i form av en flyseteavgift
-
En ny skatt for internettselskaper
-
En avgift på engangsplast
EU-kommisjonen har gjort det klart at den er åpen for å utforske slike forslag videre hvis det er støtte for det hos finansministrene.
Men flere av forslagene har vært oppe også før, for så å bli skutt ned.