I 2017 lanserte byrådet i Oslo i samarbeid med bransjen og arbeidslivet planen for den såkalte Oslo-modellen. Den bør bli en nasjonal standard, mener Agenda-leder Trygve Svensson.
Magnus Peter Harnes
Etterlyser konkret EØS-forsvar fra regjeringen
I en kronikk i Aftenposten tirsdag, skriver daglig leder i Tankesmien Agenda et forsvarsskrift for EØS-avtalen. Men Trygve Svensson har – ifølge seg selv – en litt annen inngang til sitt EØS-forsvar enn regjeringen. Alle som er opptatt av fortsatt norsk EØS-medlemskap, bør jobbe for et tryggere arbeidsliv og skille EØS-rett fra politisk ideologi. Så langt har høyresiden ikke levert, skriver Svensson.
Han peker på de fordelene EØS-avtalen har gitt en åpen økonomi som Norges, blant annet gjennom markedsadgang og økt eksport.
Oslo-modellen
Trygve SVensson er daglig leder i Tankesmien Agenda. (Foto: Agenda) 
Men Svensson mener også at man må ta utfordringene ved avtalen på alvor – noe han mener regjeringen unngår.
I Norge er det særlig arbeidsinnvandringen fra nye EU-land som har skapt problemer, skriver Svensson, som framhever at det ikke noe i EØS-avtalen som hindrer Norge fra å motarbeide sosial dumping i for eksempel byggebransjen.
Han viser så til grep som er tatt i flere norske kommuner blant annet ved innføringen av den såkalte Oslo-modellen, der det stilles strenge krav til leverandærer og entreprenører når det gjelder arbeids- og lønnsvilkår.
I en oversikt utarbeidet av Fagforbundet går det frem at mange kommuner har vedtatt slike seriøsitetskrav. Men kommunene har valgt forskjellige modeller for kravene.
De mest populære modellene går under navn som Skiensmodellen, Telemarksmodellen, Oslo-modellen og 10 strategiske grep. Flere kommuner har også innført egne modeller. I utgangspunktet er det lite som skiller dem, men her sitter det flere djevler i detaljene.
Bruk av fast ansatte og lærlinger og betydelige begrensninger i bruken av innleie, går igjen.
Denne «modell-trenden» begynte med Skien kommune som innførte 14 krav til byggherrer som skal ha kommunale oppdrag allerede i 2014. Bakgrunnen var avdekkingen av flere tilfeller av svært lav betaling til av utenlandske arbeidere. Arbeidstilsynet fant litauere som tjente 36 kroner i timen under byggingen av en skole i Bamble. Det fikk NHO og Fellesforbundet i Telemark til å gå sammen om et brev med krav om tiltak til kommunen.
Senere ble Skiensmodellen bygget ut til en fullblods Telemarksmodell som også tok med kravet at om innleide skal være fast ansatt med lønn mellom oppdrag i utleiebedriften.
Snart kom flere kommuner etter, også Oslo kommune – som er den nest største offentlige innkjøperen etter staten. Hvert år handler kommunen for 26 milliarder kroner. I 2017 gikk byrådet ut med klare krav for et seriøst arbeidsliv. I Oslo-modellen er det krav om fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag og faglærte håndverkere.
Trygve Svensson mener at regjeringen burde innføre Oslo-modellen som nasjonal standard for arbeidslivet, og avviser at EØS-avtalen vil være til hinder for slike nasjonale standarder.
Privatisering har ikke med EØS å gjøre
En annen bekymring som seiler opp, ifølge Svensson, er kommunenes adgang til selv å bestemme hvordan velferdstjenester skal leveres. Også her mener han høyresiden skyver EØS-avtalen foran seg for økt privatisering.
«Dette er høyrepolitikk, og ikke noe som følger av at Norge er medlem i EØS».
«Når privatisering begrunnes med ESA, slipper man kanskje vanskelige politiske diskusjoner, men ødelegger oppslutningen om vår viktigste handelsavtale», skriver Agenda-lederen.
