Illustrasjonsfoto.
AFP PHOTO / Jung Yeon-je.
Er flørtingen gjensidig?
I dag lanserer professor ved OsloMet Kristin Skare Orgeret og journalist Marte Vike Arnesen #metoo-plakaten. Det er en sjekkliste for bruk i diskusjoner om #metoo.
De fire punktene i sjekklisten sier til sammen noe om graden av uønsket seksuell oppmerksomhet. Det første punktet er avgjørende, de tre andre vil gjøre saken mer alvorlig.
-
LES OGSÅ: Metoo virker samlende på kvinnedagen
I de snart 17 månedene som er gått siden emneknaggen #metoo fikk eget liv, har usikkerheten om hva #metoo er, og dermed hva en #metoo-sak egentlig er, vært konstant.
– Vi har fått en rekke henvendelser både fra redaksjoner som er usikre på om en sak virkelig er en #metoo-sak og kollegaer som lurer på om det er ok å klemme på jobben, forteller Skare Orgeret.
De to kvinnene så et behov for å klargjøre hva det er #metoo faktisk handler om.
Lov å gi en klem?
Flere personer, særlig menn, har spurt om det ikke lenger er lov å gi en kollega en klem. Her er Skare Orgeret og Vike Arnesen klar i sin tale: Ta en titt på #metoo-plakatens punkt nummer en: er interessen gjensidig, så flørt i vei.
– #Metoo favner om et bredt spekter av personlige erfaringer som varierer i alvorlighetsgrad, men all seksuell trakassering er forbudt ved norsk lov. #metoo minnet oss på det, sier Skare Orgeret.
#metoo muliggjorde å vise frem omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet og det overrasket de fleste.
Plakaten tydeliggjør også at kampanjen ikke har som målsetting å fjerne flørting eller fremme puritanisme. Utgangspunktet for #metoo-kampanjen er seksuell trakassering.
Slik trakassering har vært forbudt ved lov i Norge i over 22 år, men mange steder er det #metoo-kampanjen som har gjort folk oppmerksom på den.
Skryt til norske medier
Professor i medievitenskap ved OsloMet, Kristin Skare Orgeret. 
I deres undersøkelse av hvordan norske medier har dekket #metoo finner de at det å ha en enkel emneknagg er kampanjens store styrke.
– I Norge har mediene generelt vært flinke til å løfte enkelthistoriene opp på et strukturelt nivå og vise frem behovet for en normendring på den enkelte arbeidsplass eller på samfunnsnivå. Trakasserende oppførsel som tidligere var stilltiende akseptert, er ikke det lenger, eller i alle fall ikke i samme grad, sier Skare Orgeret.
– Bruker man plakaten, ser man for eksempel fort at Giskes siste Vulkan-dans ikke er en #metoo-sak, men snarere et eksempel på dårlig dømmekraft mot et bakteppe av #metoo-saker.
– Har det oppstått situasjoner hvor metoo-bevegelsen har blitt misbrukt?
– Det kan være. Vi har analysert mediedekningen av #metoo i Norge og konkluderer med at den har i det store og hele har vært god og edruelig. Det kommer også til syne i det lave antall klagesaker til PFU, sammenlignet med for eksempel Sverige der mediene gikk mye lenger i å navngi, sier Skare Orgeret.
Kampen er ikke over
Målet med plakaten er at den kan være til hjelp i arbeidet med å diskutere grader av uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Vi ønsker også at den kan bidra til et fortsatt fokus på #metoo-kampanjen. Heng den opp i kantinen og på toalettene på arbeidsplassen, oppfordrer Skare Orgeret.
#Metoo-hendelser inkluderer et bredt spekter av uønsket oppmerksomhet, fra mildere former for seksuell trakassering til grov vold. Det er det kompliserende med begrepet.
Erfaringene med #metoo viser at det å ha et enkelt ord å henge personlige erfaringer om trakassering på, både gjør det lettere å si fra, og viser at seksuell trakassering er et strukturelt samfunnsproblem.
– Jobben med å endre normer og sørge for at vi ikke sklir tilbake til «før #metoo-normalen» er ikke over. #Metoo-plakaten kan være til hjelp i arbeidet med å rydde opp i #metoo-diskusjonene i redaksjonene og på andre arbeidsplasser.
