Undersøkelsen viser at tingrettene samlet kunne behandlet 8 prosent flere saker i 2018. 20 tingretter hadde et effektiviseringspotensial på mer enn 20 prosent.
André Lorentsen / NTB scanpix.
Domstolene bryter lovpålagte tidsfrister
Tingrettene og lagmannsrettene bruker for lang tid på å behandle straffesaker og tvistesaker, viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen.
– At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Det er Stortinget som setter mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker og tvistesaker.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at i 2018 nådde ingen av de seks lagmannsrettene målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker.
I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette.
Går utover sårbare grupper
Straffeprosessloven og tvisteloven angir frister for oppstart av rettsforhandlinger. Fristene skal sikre at tiltalte får saken sin behandlet innen rimelig tid.
− Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, understreker Foss.
Undersøkelsen viser at varetektsfengslede og personer under 18 år måtte vente lengre enn fristen tilsier i halvparten av tingrettssakene i 2018, mens lagmannsrettene brøt fristen i over 60 prosent av sine saker.
Kunne behandlet flere saker
Undersøkelsen viser at tingrettene samlet kunne behandlet 8 prosent flere saker i 2018. 20 tingretter hadde et effektiviseringspotensial på mer enn 20 prosent.
Det er særlig mindre tingretter som kan bli mer effektive, mener Riksrevisjonen.
-
SYNSPUNKT: Folk flest er sjelden å se i en rettssal
De mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet. Det er også en del større domstoler som kunne behandlet flere saker.
− Det er flere veier til økt effektivitet i tingrettene. Dommerressursene kan for eksempel brukes mer fleksibelt. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer dette, sier Foss.
Høyere effektivitet
Domstoladministrasjonen skal bidra til felles praksis i domstolene. Riksrevisjonen understreker at den gjør mye bra, men undersøkelsen viser at de kan gjøre mer innenfor digitalisering, styringsinformasjon og kompetansetiltak.
Det kan på sikt bidra til kortere saksbehandlingstid og høyere effektivitet i domstolene.
Riksrevisjonen leverte undersøkelsen om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene til Stortinget 22. oktober.
