Dette vil Astrup se på i regjeringens AI-strategi

Regjeringen vil utarbeide en egen AI-strategi.

Flere eksperter på kunstig intelligens og digitalisering har etterspurt en slik strategi i lang tid.

• IT-EKSPERTER | Krever nasjonal strategi for kunstig intelligens
• NÆRINGSLIVET | NHO-sjefen vil ha strategi for kunstig intelligens
• KONSULENTER | Norge europeisk AI-sinke
• FORSKER | – Norge og Romania snart eneste land uten AI-strategi

Digitaliseringsminister Nicolai Astrup skal lede arbeidet. 

– Kunstig intelligens er en teknologi som kan få stor betydning for samfunnsutviklingen. Kunstig intelligens kan gi oss helt nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer, forbedre offentlig tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet, sier han.

Astrup minner om at teknologien innebærer også utfordringer, særlig knyttet til etikk og personvern.

Arbeidet med strategien skal være ferdig i løpet av 2019.  Den vil blant annet handle om:

• Hvordan Norge kan bygge seg opp innen kunstig intelligens gjennom å legge til rette for utdanning, forskning og innovasjon.

• Hvordan vi skal sette Norge i stand til å ta i bruk kunstig intelligens - blant annet gjennom digital kompetanse, tilpasning til endringer i arbeidslivet og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

• Sikre at Norge kan utnytte den kommersielle kraften i kunstig intelligens – blant annet hvordan man kan regulere og tilrettelegge for bruk av kunstig intelligens gjennom innsamling, standardisering og tilgjengeliggjøring av data.

• Teknologier som muliggjør kunstig intelligens, som bredbånd og 5G, tungregning osv.

• Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet.

I en pressemelding fra regjeringen pekes det på at kunstig intelligens kan få stor betydning for offentlig sektor.

– Det gjøres allerede mye spennende på dette området. Forskningsrådet støtter for eksempel et fyrtårnprosjekt ved institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus der kunstig intelligens skal benyttes for å stille kreftdiagnoser som er mer presise enn det patologene klarer. Dette kan igjen legge grunnlag for at flere pasienter får bedre og mer målrettet behandling, sier Astrup.

Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet med kunstig intelligens og etiske retningslinjer, for eksempel gjennom EU, OECD og Europarådet. 
 
– Teknologien skal tjene menneskene, og løsningene vi tar i bruk må ivareta viktige rettigheter som personvern og rettssikkerhet.
 
Som fersk digitaliseringsminister har Nikolai Astrup allerede hatt gleden av å besøke flere spennende miljøer som jobber med kunstig intelligens. 
 
– Det vil jeg fortsette med. For at strategien skal bli best mulig, må vi få innspill fra både næringsliv, offentlige virksomheter, akademia og organisasjoner i det videre arbeidet, sier Astrup.
 
Mange av de politikkområdene som er viktige forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens, slik som bredbånd og 5G, tilgjengeliggjøring av offentlige data, og tilrettelegging av regelverk, er områder regjeringen har jobbet med lenge. De siste årene er det også bevilget ekstra midler til studieplasser innen IKT og IKT-sikkerhet – områder som er viktige hvis vi skal forstå og bruke kunstig intelligens. 
 
Kunstig intelligens berøres også i Digital21 – en strategi utarbeidet av og for næringslivet. Strategien peker på kunstig intelligens og tilgrensende områder som stordata, tingenes internett og autonome systemer som spesielt viktige teknologiområder for Norge fremover. 
 
– Næringslivets rolle og behov blir selvsagt viktig i arbeidet med strategien. Vi må se hvordan vi best kan legge til rette for at næringslivet skal kunne utnytte kunstig intelligens for økt verdiskapning, sier Astrup.