– Dette er vår månelanding

Én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling.

Det er bare noen av tiltakene EU-kommisjonen foreslår i «Europeisk grønn giv», det nye flaggskipet som skal sikre et utslippsnøytralt EU innen 2050.

– Vi vil hjelpe vår økonomi til å bli en global leder ved å gå i front og gå fort, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

– Den europeiske grønne given er vår nye vekststrategi.

Ny giv

Selve begrepet har EU-kommisjonen stjålet fra USA, der politikere fra Demokratene har foreslått en «grønn ny giv», inspirert av president Franklin D. Roosevelts reformprogram på 1930-tallet.

Det handler om å dele ut kortene på nytt – derav «ny giv», eller «new deal», som det heter på engelsk.

Noe av det første von der Leyen vil gjøre, er å legge fram et forslag til klimalov. Der vil hun lovfeste 2050-målet for å gjøre omstillingen til klimanøytralitet irreversibel. Lovforslaget kommer i mars 2020.

Så skal også klimamålet for 2030 i ilden.

I dag har EU som mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Von der Leyens forslag er å skjerpe dette til enten 50 eller 55 prosent.

Nye pengebinger

Men satsingen koster. Bare å nå dagens klimamål vil ifølge EU-kommisjonens beregninger kreve investeringer på 260 milliarder euro ekstra i året. Nå trengs enda mer.

For å sikre nok penger, varsler von der Leyen en investeringsplan for et bærekraftig Europa og et stort nytt fond for rettferdig omstilling.

Slik pengehjelp har vært helt avgjørende for å få kullavhengige land som Polen med på laget.

Vurderer klimatoll

Den tyske kommisjonspresidenten går også videre med sitt kontroversielle forslag om en ny klimatoll.

Frykten er at den strenge klimapolitikken i EU skal føre til at industriproduksjon flyttes til andre deler av verden. Von der Leyen mener EU derfor bør vurdere en egen «karbongrensejusteringsmekanisme» for å beskytte konkurranseutsatte sektorer.

– Vi er ikke naive. Vi kommer til å beskytte industrien vår mot urettferdig konkurranse, sier en EU-tjenestemann som uttaler seg anonymt om forslaget.

Men tollen må være i samsvar med WTOs regelverk, og derfor blir det ikke nødvendigvis snakk om en ren importtoll. Et alternativ kan være å kreve kjøp av klimakvoter ved import av varer til EU.

Om ideen kan få gjennomslag, er fortsatt i det blå. Kina har protestert kraftig og uttalt at klimatoll vil være alvorlig ødeleggende for viljen til å løse klimaproblemet.

Lover ladestasjoner

Et annet viktig spørsmål er utslipp fra transport. Von der Leyen går der inn for å utvide EUs kvotesystem ETS til også å dekke sjøfart, samtidig som kvotesystemet skal strammes inn for luftfart. En utvidelse til veitransport vil også bli utredet.

EU-kommisjonen går samtidig inn for å få på plass én million ladestasjoner innen 2025, slik at alle kan kjøre elbil i EU uten å måtte bekymre seg for hvor neste stikkontakt er.

Utslippskravene for personbiler skal dessuten presses ytterligere ned, og EU-kommisjonen vil fremme veiprising – et forslag som er blitt en het potet i norsk politikk.

Forslagene i pakken vil bli konkretisert i løpet av 2020 og 2021.