– De beste norske studentene er for langt bak de beste utenlandske
I 2018 ble det avlagt 1564 doktorgrader ved norske læresteder. Det er ny rekord, kunne Dagens Perspektiv melde denne uken.
Sammenlignet med 2017 har antallet fullførte doktorgrader økt med 5 prosent, og totalen ligger godt over forrige toppnotering, som var 1524 doktorgrader i 2013.
– Dette er det flere som har æren for, sier minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.
Hun viser til at regjeringen har satset stort på rekrutteringsstillinger, og har økt bevilgningene betydelig, med 1020 nye stillinger fra 2014 til 2019.
Særlig matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag har vært prioritert i denne perioden, men også profesjonsfag som helse- og sosialfag og lærerutdanning har fått et løft. De seneste to årene har også IKT-sikkerhet og kryptologi blitt et satsingsområde for regjeringen.
Det er særlig i sistnevnte kategori, innen teknologi, at antallet avlagte doktorgrader har økt, viser Nifu-tallene.
I fjor ble det gjennomført 255 doktorgrader av den typen.
Det gleder statsråden.
– Både i det private og offentlige er det behov for smarte hoder innen teknologi. Særlig fordi teknologi blir en større og viktigere del av flere og flere områder i samfunnet. For kunnskapssamfunnet Norge er derfor dette svært verdifull kompetanse dersom vi skal være nyskapende nok framover og henge med på utviklingen internasjonalt, sier Nybø.
Forsvinner ut
Mange av forskere som avlegger disse doktorgradene er ikke norske, viser tallene fra Nifu.
Mens 58 prosent av forskerne totalt sett er norske statsborgere, er 67 prosent av teknologigradene avlagt av utenlandske statsborgere.
Minst halvparten av utenlandske ph.d.-kandidater ved norske utdanningsinstitusjoner flytter ut av Norge innen to år etter fullført utdanning, ifølge regjeringens egen oversikt.
Statsråden innrømmer har hun skulle ønske at det var flere norske kandidater innen en del områder.
– I noen fagfelt begynner det å bli en utfordring at de beste norske studentene er for langt bak de beste utenlandske, sier Nybø.
Hun legger til at flere institusjoner har begynt å bøte på dette gjennom tiltak som honours-program og forskerlinjer. Selv har hun tatt initiativ til undersøkelser om hvordan de uteksaminerte ph.d.-kandidatene lykkes med å få jobb innen sitt felt.
Samtidig mener hun at det er viktig at de flinkeste unge forskerne, uansett nasjonalitet, rekrutteres til Norge slik at de kan utvikles til fremtidige toppforskere her i landet.
– Mange av de utenlandske doktorgradsstudentene holder et svært høyt nivå, hvilket gjør at de når frem i konkurransen, forklarer Nybø.
Hun tror likevel at det vil bli flere gode norske kandidater i fremtiden, fordi institusjoner har etablert ordninger som nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. Håpet til statsråden er at dette gjør det enklere å rekruttere norske statsborgere til doktorgrader i teknologifag, blant annet.
Humaniora taper
Samtidig viser Nifu-tallene at færre tar doktorgrader innen humanistiske fag.
Det bekymrer statsråden.
– Humanistisk kompetanse er definitivt viktig, både i seg selv og for å komplementere teknologisk kompetanse i tverrfaglige forskningsprosjekter, sier hun.
Regjeringen la frem en egen stortingsmelding om humaniorafagene i 2017, der dette var et av de sentrale poengene. Også i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2019 til 2028 understreker regjeringen at satsingen på teknologi i større grad må sees i sammenheng med humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning og utdanning.
– Vi har klare forventninger til både institusjonene og Forskningsrådet om å styrke humanistisk forskning, blant annet når det gjelder de store teknologiskiftene og klimautfordringene, sier Nybø.
Hun legger likevel til at vektleggingen av humanioras betydning for samfunnet ikke nødvendigvis innebærer en sterk øking i doktorgradsproduksjonen.
– Behovsanalysene tilsier foreløpig en moderat vekst i disse fagene, sier Nybø.