Dårlig standard på 1.900 mil fylkesveier

1.900 mil tilsvarer kjøreturen Oslo-Bergen tur/retur 20 ganger. 

I dag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå SSB de såkalte Kostra-tallene (Kommune-stat-rapportering) som gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner.

Dagens Perspektiv har sett nærmere på statusen for fylkeskommunene og samferdsel.

Dårligere fylkesveier

Norge har 97.746 km offentlig vei (1.1.2018). Av dette står riksveiene for 10.676 km og fylkesveiene for 44.623 km. Resten er kommunale veier. Fylkesveinettet økte betydelig etter reformen i 2010. Da ble de fleste riksveier som ikke var stamveier overført til fylkene og ble fylkesveier. 17.200 km riksvei ble omgjort til fylkesvei.

Hvordan står det til? 42,5 prosent av det totale fylkeskommunale veinettet er klassifisert som «dårlig eller «svært dårlig». Det har vært slik en stund: 2015 (43,9), 2016 (42,2) og 2017 (40,8).

– Fylkene har ikke prioritert dette i samme takt som regjeringen selv om bevilgningen deres har økt under denne regjeringen, sier statssekretær Tommy Skjervold (Frp) i Samferdselsdepartementet.  

Enormt etterslep

Statens vegvesen kartla i 2014 at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene da var på omtrent 59 milliarder 2018-kroner. Det er neppe blitt mindre.

Slik er status i fylkene per 2018, sortert fra dårligst til best:

• Troms 58,7 prosent av fylkesveiene har et dekke som er dårlig eller svært dårlig

• Møre og Romsdal 53,1

• Hordaland 52,7

• Finnmark 51,0

• Sogn og Fjordane 50,9

• Nordland 50,4

• Telemark 44,8

• Aust-Agder 43,3

• Buskerud 42,8

• Trøndelag 41,4

• Oppland 40,1

• Vest-Agder 35,7

• Rogaland 34,5

• Østfold 32,1

• Hedmark 27,4

• Vestfold 26,8

• Akershus 20,4

I seks fylker har altså mer enn halvparten av fylkesveinettet et dekke som er dårlig eller svært dårlig.

NB! Oslo kommune er ikke med i statistikken, SSB forklarer at Oslo regner sine veier som kommunale.

Må prioritere

Samferdelsminister Jon Georg Dales statsekretær Tommy Skjervold er klar på at tallene er ikke gode nok for fylkesveiene:

– Gode og trygge veier er viktig. Nettopp derfor har vi økt bevilgningen til vedlikehold og fornying med hele 83 prosent fra 2013 til 2019. De statlige veiene blir stadig bedre fordi regjeringen prioriterer de og etterslepet går ned. Vi bygger også mye trafikksikker vei og åpner over 100 km ny firefelts motorvei i 2019. Det samme kan ikke sies om fylkenes veier, som de har ansvaret for. Fylkene har ikke prioritert dette i samme takt som regjeringen selv om bevilgningen deres har økt under denne regjeringen.

Skal dette snus i riktig retning må fylker tørre å prioritere det

Foto

Statssekretær Tommy Skjervold (Frp). Foto: Samferdselsdepartementet

 

Han oppfordrer lokalpolitikerne til å prioritere slik han mener regjeringen med samferdselsminister har FrP har gjort: 

– Det er stort etterslep, det er vi bevisst, men skal dette snus i riktig retning må fylker tørre å prioritere det. Regjeringen er villig til å prioritere dette fremover og hvis fylkene også er det skal veiene bli tryggere og bedre for innbyggere og næringsliv i hele landet. Men fylkespolitikerne må selv prioritere fylkesveiene blant andre gode og mindre gode formål. Standarden på veinettet tilsier at en del fylker ikke tar nok hensyn til fylkesveiene når de prioriterer, sier Skjervold.

Pengene fulgte ikke med

I 2018 skrev Vista Analyse en rapport for Opplysningsrådet for Veitrafikken. Der er en av konklusjonene at staten ikke har gitt fylkene tilstrekkelig med penger til å holde fylkesveiene i god stand. Rapporten peker blat annet på disse årsakene:

• Kostnadene ved å holde en gitt standard kan være undervurdert.

• Ønsker og krav har en tendens til å øke over tid.

• Økende omfang av ekstremvær gjør drift og vedlikehold av veiene dyrere.

Opplysningsrådet for veitrafikken har blant annet pekt på at flere fylkeskommuner har etablert en godt nok»-standard som avviker fra de nasjonale reglene.

Endrer systemet for overføringer

Neste år blir Innlandet fylkeskommune – Hedmark og Oppland slås sammen – størst på antall kilometer fylkesvei med 6.926. Samtidig endrer trolig staten inntektssystemet slik at antall kilometer fylkesvei ikke skal være en del av beregningsgrunnlaget.

Foto

Fylkesråd for samferdsel og miljø i Hedmark, Anne Karin Torp Adolfsen (Ap). Foto: Per Erik Holland

Fylkesråd for samferdsel og miljø, Anne Karin Torp Adolfsen (Ap), i dagens Hedmark fylkeskommune dårlig forslaget dårlig.

– KS har beregnet at endringene i kostnadsnøkkelen for fylkesveier alene vil gi et negativt utslag for Innlandet på rundt 82 millioner kroner. Det tilsvarer 10 prosent av budsjettet for drift og vedlikehold, sier hun.

Foto

Fylker med mange kilometer fylkesvei taper på nytt inntektssystem. 

Samferdsel er mer enn veier

Fylkenes brutto driftsutgifter til samferdsel er fylkenes totale utgifter til samferdsel, som inkluderer fylkesveier, buss, fylkesveiferger, båtruter, transport for funksjonshemmede, og t-bane og trikk/bybane. Landsgjennomsnittet er 5.098 kroner per innbygger, opp 4,2 prosent fra 2017.

Så mye penger bruker fylket der du bor på samferdsel:

• Sogn og Fjordane 11.940 kroner per innbygger

• Troms 10.199

• Nordland 9.769

• Finnmark 9.493

• Møre og Romsdal 8.618

• Hordaland 7.473

• Oppland 5.098

• Trøndelag 4.810

• Vest-Agder 4.351

• Hedmark 4.343

• Rogaland 4.173

• Telemark 3.767

• Akershus 3.624

• Aust-Agder 3.486

• Buskerud 3.472

• Oslo 3.257

• Østfold 2.844

• Vestfold 2.556